Realitetsbloggingen ruller og går, og jeg kan vel ikke vri meg unna... Dette er et av hjørnene i stua, og her foregår det mye rart i dag. En stelleveske som er så full at den velter utover, en pakke jeg skulle ha sendt i posten for en uke siden, leker, en plante som er i ferd med å dø hvis det ikke skjer drastiske ting snart... og det beste interiør-featuret i hele stua... Tamtara-ta... vårt nyyyydelige brannslokningsapparat. Åja, nå holdt jeg på å glemme den hvite boksen lengst til venstre på bordet. Dørklokka! Pynter fint opp sammen med brannslokningsapparatet. Tevangamannen kom over meg da jeg sto og tok dette bildet. Hva i himmelens navn driver du med, utbryter han og kaster seg rett inn fra høyre flanke og begynner å karre til seg bleier, fotolader og leker. Jeg måtte skynde meg og forklare begrepet realitetsblogging. Han fjernet seg fra området med noe sånt svirrende i hodet: Kørka disse kvinnfolka.
Det er verre tilstander på vaskerommet, men jeg får meg liksom ikke til å blogge skittentøyet vårt... Da kan jeg heller blogge noe jeg synes er fint, og som skal få en ramme på seg så fort jeg finner en som passer. Dette er et notehefte, med de deiligste farger!
Fortsetter med dette, som er ei skjorte jeg kjøpte på UFF i Oslo for en evighet siden. Farge- og stoffmessig er det det nydeligste plagg jeg eier, men fasongmessig skurrer det litt. Den er nemlig bittelitt for stor! Men simpelthen så nydelig at jeg ikke får meg til å klippe i den. Noen ganger bruker jeg den allikevel, med belte i livet.
Denne kjolen derimot passer som hånd i hanske, og er et av mine mer vellykkede qxl-kjøp. Noen hadde visst brukt den som arbeidskjole, for den var innsmurt med sparkel eller noe lignende. Et par runder i vaskemaskinen, og den var god som ny.
Og jeg har også retrodynetrekk! De fleste har vært besteforeldrene mine sine, og ingen skjønte et kvekk da jeg valgte å ta disse med på lasset med ting jeg arvet. De er rimelig tynnslitte, men med de fineste farger. Dessverre aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med dem. Jeg er ingen sydame, men noe må det jo gå an å finne på!
Det røde og hvite under til høyre har jeg to av, og de er så fine at de skal få leve sine dager til ende som nettopp dynetrekk.
Nå nærmer søndagskvelden seg med stormskritt, og Tevangamannen har en plan om å diske opp med indrefilet av svin, ovnspoteter og en spennende saus. Heldige meg :-) Denne helga har vært ganske slitsom, Tevangamannen har jobbet hver dag, jeg og Teodor er småsyke og VELDIG snørrete, mens Ole Gabriel til tider har hatt 40,2 i feber. Nå ser jeg lyst på ei ny uke, måtte alle bli friske på nulltid og loppekuppene trenge seg på. Ha en fortsatt fin søndag :-)
