De glemte bildene

Selv om vi har bodd i dette huset i snart 4 år, er mange av veggene fremdeles tomme. Mange kjenner seg sikkert igjen i dette, det er liksom ikke bare å slenge noe opp på veggen bare for å fylle plassen. Man skal jo trives med det også! I stua har vi tre slike tomme vegger som liksom står det og skriker "fyll meg"!!!! Og i går tok jeg for meg en.

Jeg er så glad i gamle fotografier av mennesker og postkort. Kommer jeg over slikt på loppis, bruktmarked, etc. klarer jeg ikke å la vær å kjøpe noen av dem. De nydeligste små barn kledd opp i sine fineste klær, gravalvorlige ektepar på sitt livs største dag, omtenksomme postkort med de snåleste motiv.. og så havner de i glemselen. Helt til sånne som jeg forbarmer seg over dem! Med tiden har jeg også samlet meg opp en stor ramme-samling. Det ble et lite puslespill, å finne rammer som passet bildene, og å bestemme seg for hvordan de skulle henge på veggen. Men det ble da ikke så verst til slutt!

Det øverste, det runde og det nederst til venstre er fotografier. Resten er postkort fra 1910-1920. Det er rart å lese det som er skrevet på postkortene. Lese andres post... merkelig igrunn. De prater litt vær og vind, forteller om hyggelige utflukter, klager på hvor lenge det er siden sist de så hverandre ... og ønsker hverandre god helse. Eller så står det kanskje bare "God jul, hilsen Ole."