mandag 31. januar 2011

Sukkertøy for øyet gir bort et skikkelig sukkertøy for øyet!

Nå gir jeg meg ende over! Ida Susanne med den nydelige bloggen "sukkertøy for øyet" gir bort en blå cobratelefon. En skikkelig knock-out-giveaway med andre ord, som du finner her. Jeg skal selvfølgelig melde meg på, og i den anledning har jeg latt meg inspirere av Ida Susannes herlige stil, og blandet den med en dæsj Tevangas teselskap. Siden jeg fikk denne ideen kl halv ti på kvelden og ikke har tålmodighet til å vente til i morgen, ville ikke høyere makter gi meg mere lys. Derfor ble dette bildet litt sånn koselig dunkelt.


Gøy å lage stilleben altså! Når ungene har kommet over fikle-alderen, da skal jeg stillebenifisere hele huset. Men det er mange år til enda. Dæsjen med Tevangas teselskap på bildet er de små oransje innslagene. For jeg digger oransje. Indianerkortet er hjemmemekket, det fikk Tevangamannen i dag, på sin 30-årsdag. Hipp hurra! Men tilbake til sukkertøy for øyet og den fantastiske premien, jeg rydder gjerne plass i stillebenet mitt til den snasne cobraen. Tror den hadde gjort seg til venstre... Uansett hva som skjer, sier jeg på forhånd gratulerer til den heldige vinner. Salutt!!

lørdag 29. januar 2011

God helg med tilbakeblikk

Hjelpe trøste, jeg kjøper mye rart på nettauksjon. Må definitivt slutte med det. Noen ganger er nemlig ikke ting som de ser ut til å være... Ta denne potteskjuleren som et eksempel. Jeg syns jo den er nydelig fin, planla å ha en søt liten potteplante i denne.


Det var bare det at den var litt større enn det jeg hadde regnet med. Jaja. Får finne en diger potteplante å ha i denne da.


Andre nettauksjon-kjøp kan definitivt være mer vellykkede. Som denne utgaven av Hjemmet fra 29. januar 1949. Det er nøyaktig 62 år siden det!!


Det er jo dette man skulle ha gjort på en dag som denne. Ut på ski, fjell og vidde. Istedet har vi kost oss på biblioteket, kafé og jeg har attpåtil sneket meg til en bitteliten shopping-runde. I Fredrikstad i dag har vi hatt nydelig vær, men med ganske sur vind. Den bet i kinnene gitt! Kunne trengt en dose Nivea-creme igrunnen. Den er fin som kuldekrem. Det var de visst klar over for 62 år siden også!


Kjenner det drar litt mot fjell og vidde nå altså.. Det er jo ikke så lenge til påska, og da har vi i alle de år reist til fjells for å kose oss med skiturer, god mat og lesestoff. Avisbunken på hytta i påsketider når nesten til taket. Jeg må si at for 62 år siden var avisannonsene av det litt mer interessante slaget. Kombinasjonen av livsforsikring, dansekurs, lær å trylle og rosa silkeunderkjoler er fin syns jeg.


Dessverre blir det bypåske i år, med jobb jobb og atter jobb. Det måtte nok sykehusansatte gjøre for 62 år siden også. Heldigvis kan man kose seg like mye med godt lesestoff hjemme også. Det kan for eksempel være 62 år gamle Tarzan-striper.


Syns gamle tegneserier er knallfine. Denne vurderer jeg å ramme inn. Men så er plutselig tidsreisen over og svosj, så dukker vi atter inn i 29. januar 2011. Nå skal jeg dusje mitt legeme, og så skal jeg rusle over veien og spise middag hos naboen. Det blir koselig det :-) Ha en finfin lørdagskveld!


søndag 23. januar 2011

Feilvare-helg

Kan man levere tilbake en helg og få en ny? Hvis noen vet hvordan man gjør dette, så er jeg interessert. Jeg har nemlig lengtet dypt og inderlig etter en deilig, rolig helg med kos og en anelse kaféliv, men neida. Jeg hadde fri på fredag, og bestemte meg for å tilbringe dagen i Halden. Der raidet jeg alle byens bruktbutikker (de jeg kunne finne ihvertfall) og spiste lunsj på Erlandsens konditori. Etter min mening har Erlandsens verdens beste chai latte, og jeg kan nesten finne på å kjøre fra Fredrikstad til Halden kun pga denne. Akkurat denne dagen var de selvsagt gått tom. Jaja. Koselig var det lell, med lunsj og lesestoff i eget selskap. (Her er det passende å putte inn et bilde av den superfine duken jeg kjøpte i Danmark i sommer. Kjøpte den sammenbrettet, følte liksom at den var fin inni.. Glemte den da jeg kom hjem, og fant den plutselig her om dagen. Fikk hjertebank da jeg brettet den ut!!)



Etter lunsjen følte jeg meg mistenkelig bråmett, noe jeg synes var litt rart. Hadde jo bare spist et halvt rundstykke, en kopp cappuccino og en bitteliten muffins. Dagen gikk sin gang, jeg kom meg hjem og middagen kom på bordet. Jeg var like stappmett før jeg hadde spist en eneste bit. For ikke å snakke om etterpå. Dette ballet bare på seg, og kvalmen var et faktum. (Mer duk-bilde trengs her. Noen gidder kanskje ikke å lese all elendigheten jeg rabler ned, så da kan jeg jo sørge for at det finnes fine bilder å se på istedet!)



Kvelden ble tilbrakt i sofaen på jakt etter den mest behagelige sitte/liggestillingen, men nærmere midnatt var det bare å rusle på badet for å atter hilse på både lunsj og middag. Det var nok noe jeg hadde spist, for etter dette ble jeg i mye bedre form. På lørdag var jeg dausliten og hadde litt feber, så dagen gikk med på å sove, sove og atter sove. Etter ungene var lagt gikk det ikke lang tid før jeg køyet selv. (Og så en dæsj duk igjen. Sånn for å holde motet oppe. Men stay tuned, det blir bedre!)



I dag våknet jeg med en deilig følelse i kroppen... FRISK!!! Men æsj, det er jo søndag. I morgen er det jo jobb igjen... Snakk om feilvare-helg! Men imens jeg pønsker ut hvor jeg skal sende klagen, kan jeg jo stolt vise frem mine bruktfunn fra fredag, før all elendigheten startet! Jeg hadde gjort grundig research på Haldens bruktsjapper, og fant to nye i tillegg til de jeg allerede visste om. Bruktsjappe nr 1 innbrakte disse tre beltene. Elsker det i midten! Det til høyre er ikke svart, men mørkegrønt. Fiint!!


Bruktsjappe nr 2 fristet med denne lekekofferten, og jeg lot meg absolutt friste. Den skal få seg en grundig vask og puss, ellers er den i fin form.



Like fin på innsiden også denne.


Bruktsjappe nr 3 hadde 4 asjetter i serien jeg samler på, nemlig lilla fasan. Både Egersund og svenske Rørstrand har disse. Fra før har jeg 5 flate og 8 dype middagstallerkner, stort og lite serveringsfat, potetfat og sauseskål. Jakten pågår :-)


Måtte teste en liten borddekning med en av de nyanskafne asjettene. Stort glass fra Indiska, lite glass, hekleduk og sølvgaffel fra loppis, og Tevangamannens sølvkniv. Klar for servering jeg nå!


Bruktsjappe nr 3 bød i tillegg på denne grammafonplaten, helt gratis! Jeg tok den med fordi jeg likte utseendet og fargene på coveret. Her har jeg for anledningen dandert den på bestemors gamle heklebrikker. Mamma og tante kunne for sitt bare liv ikke forstå hva jeg skulle med alle de fargerike hekledukene. De skulle bare visst...


Det ble en liten handel i en ikke-brukt-butikk også. Hos "Forundring fryder" hadde de grisebrett på salg til kr 39, så da fikk begge gutta ett hver. Eldstemann sier "mamma, jeg eeelsker griser" minst to ganger om dagen, så dette ble midt i blinken for ham. Han fikk også blafre-drikkeflaske med giraffer på, også godt mottatt. 


Halden hadde sørenmeg en bruktsjappe nr 4 også, og der sto dette vidunderet:



Jeg har lenge vært på utkikk etter en sånn, og freste i toppfart hjem for å spille mammas gamle plater på den. Den funka fint i butikken, men på veien hjem hadde den på merkelig vis omformet seg fra superduper platespiller til den ikke så ukjente Katta i Sekken, for nå virker plutselig ikke høyttaleren. Vi har skrudd den opp, satt i batteri, sjekket at alle ledninger sitter fast, men til ingen nytte. Fredag morgen var jeg altså den heldige eier av en haug LP-plater og en platespiller som ikke fungerer, og på fredag kveld var jeg jammen eier av en haug LP-plater og TO platespillere som ikke fungerer. Ikke rart jeg ble dårlig...

Puh, ble nok et mursteins-innlegg dette. Ha en fortreffelig uke alle herlige bloggere, jeg skal bruke kvelden på å ta innover meg at det atter er jobb i morgen, og samtidig spise litt sjokolade :-)

søndag 16. januar 2011

Et lite kaffelag

Jeg som mange andre har vokst opp med kaffetradisjonen konstant rundt meg. Mamma og bestemor var hardbarka kaffekjerringer, og søsteren min ble likedan. Jeg syntes ikke kaffe var noe å rope hurra for, og bestemte meg tidlig for å heller bli tekjerring. Som sagt så gjort. Men så er det dette med prinsipper og det å bli eldre da. Ti år senere er ikke nødvendigvis det man tviholdt på som 18-åring like viktig... For jeg måtte tilslutt ærlig innrømme at kaffe lukter skikkelig godt. Og egentlig følte jeg meg litt utenfor denne kaffe-mafiaen. Så jeg startet forsiktig med cappuccino, og ble egentlig stuck der. Jaja. Tilvenning til svart kaffe pågår fremdeles.



Ole Gabriel elsker å ha kaffelag. Det betyr jo å få spise pepperkaker og drikke saft, og titt og ofte kommer han med forespørsel om vi kanskje kunne tenke oss å ha et aldri så lite kaffelag. I dag er det søndag, en sånn søndag med trist vær, ingen planer og intet annet valg enn å kose seg inne. Jeg liker! For min del startet dagen helt ypperlig, jeg fikk sove leeenge. Sto opp halv elleve, og åt lang frokost med aviser. Så ryddet vi bordet og annonserte kaffelag. Ole Gabriel gikk i taket av begeistring, og begynte å finne frem plasttallerkner og plastkopper. Da forklarte vi at det er søndag, og da skal vi dekke med fine kopper! Gutten ble rent andektig, og fulgte med med store øyne da bordet ble dekket. Han var helt med på notene, og var opptatt av at alt skulle være i orden, pappa skulle ha kaffe, mamma skulle ha te, og selv bestilte han saft.

Siste rest av julekakene


Og de smaker fremdeles godt!


Så nå har vi kost oss lenge og vel. I går kjøpte jeg blomster, det er virkelig lenge siden sist. Vi har fremdeles hvite julestjerner etter jula, og de fungerer jo forsåvidt bra, men forandring fryder. Krysantemum og voksblomster ble det denne gangen, søtt og rosa. Tevangamannen bemerket litt tørt at dette ble det rosa kaffebordet. Den rosa sangen. Men jeg tror han koste seg allikevel :-)


To hvileløse puter har endelig funnet sin permanente plass. Begge putene har jeg arvet etter bestemor, og nå gjør de en god jobb som hardt stolsete-oppmykere ved kjøkkenbordet. Hver pute passet perfekt til stolen de ble lagt på, og jeg er strålende fornøyd!




















Nå skal dessverre Tevangamannen snart på jobb, skulle ønske det var sånn at folk ikke ble syke eller skadet seg mellom fredag kl tre og mandag kl åtte, men det er nok litt mye forlangt. Ønsker alle som titter innom en fortsatt fin søndag, og en knakende kjekk ny uke!

fredag 14. januar 2011

NIB-utfordring barnerom

Jeg har jo vist rommet til smågutta flere ganger, men når NIB utfordrer i kategorien barnerom, ja da viser jeg det igjen.


Skuvsenga og den grønne hylla er arvet, sistnevnte ble strippet for skapdører og malt. Stolene er fra Skeidar, bordet kjøpt på auksjon, vegghylle og bilder fra loppis. 


Her leker gutta så ting fyker veggimellom iblant. Men sånn skal det jo være. Akkurat nå er det togbane som står øverst på favorittlista.


Vi ble storfornøyd med skapet. Til og med min superkresne mamma syns det ble bra!



Til slutt må jeg vise et eget bilde av disse nydelige skoleplansjene jeg kjøpte i et antikvariat i gamle Fredrikstad. Det er litt av en butikk... Bøker fra golv til tak, ofte i stabler som MÅ velte en eller annan gang snart. Egentlig er det helsefarlig å gå inn dit, butikken er iskald, trang og har rasfare. Men innimellom kan sånt dukke opp!

Det var barnerommet atter en gang, og måtte alle medbloggere ha en frydelig fredagskveld. Min mission i kveld er å spise masse godteri, og se masse TV!

onsdag 12. januar 2011

En solskinnshistorie

Tenk så fort tida går. I går hadde Tevangamannen og jeg 8-årsjubileum. Vi forlovet oss den 14. februar i fjor, da det var både valentines, morsdag og fastelaven på en og samme dag. Minstemann var bare 5 uker gammel, og jeg levde i en hormonrus med tilhørende ammetåke, melkelekkasje og nattesvette. Denne morgenen ble jeg vekket med frokost på senga, og der blant brødskiver, baby og ammeinnlegg fridde Tevangamannen. Det hadde kanskje hadde vært mer romantisk å bli fridd til ved Trevifontenen i Roma, på en fjelltopp i strålende sol eller ute på restaurant over en bedre middag, men jeg foretrekker heller vår versjon. Når han fridde i den lite tiltrekkende tilstanden jeg var i der og da, ja da ville han VIRKELIG ha meg! Noen uker senere kjøpte vi forlovelsesringer. Jeg har aldri eid et så kostbart smykke før, og var sikker på å miste den med en gang. Men det ble ikke meg som skulle få skjegget i postkassa denne gangen! På Hafjell før jul, etter en dag i lekeland oppdaget Tevangamannen at noe manglet. Ringen!!! Vi lette i tre dager til ende, og ringte lekeland. Men ingen ring. Slukøret reiste vi hjem til Fredrikstad. Det ene lille håpet vi hadde var støvsugerposen fra hytta vi hadde bodd i. Tevangamannen tok den med på jobb og gjennomlyste den med røntgen. Dessverre var det bare 50 øre å hente der inne, så da var virkelig alt håp ute. Ukene gikk, og så en vakker solskinnsdag dumpet dette ned i postkassa:

 
Så er det herved bevist. Tevangamannen har virkelig gullhår i ræva, og får tilbake ALT han mister. Jeg nevner i fleng, videokamera glemt på buss i Tyrkia... bussjåfør dukker opp med det på stranda vi ligger på. Gjenglemte handleposer havner alltid på hittegods, kamera lagt igjen i taxi... ligger og venter hos politiet. Nøkler, penger, luer og votter finner alltid hjem igjen. Bra at noen her i verden har sånne egenskaper, jeg selv har det ikke. Men nå er vi ihvertfall skikkelig ringforlovet igjen :-) Gullhår og jeg!

mandag 10. januar 2011

Hjertebank

Ok, så er jula over. Finito! Slutt, over og ut. Hverdagen er i gang, jeg har begynt på jobb igjen, begge gutta går i barnehagen og klesvasken klatrer oppover veggene på vaskerommet. Hva er ikke bedre da enn å mimre tilbake til... julen!!! Nå tror dere sikkert jeg er helt sprø, men bare ta det rolig. Jeg fant ikke tid til dette innlegget i jula, og nekter å vente helt til neste jul med å lage det. Så her kommer det... Julehjerteverksted! Før jula 2009 reiste vi til Århus med gode venner. Vi besøkte blant annet Århus gamle by, noe jeg kan anbefale på det sterkeste. Der har de en søt liten bokhandel, hvor de solgte denne boka.  


Dette er en bok om julehjerter, spekket med historie, nostalgi og over hundre mønster. Boken er laget av en mann som lærte kunsten å flette julehjerter av sin mor, og har dyrket dette håndtverket siden. Her er et lite utdrag fra mønstersidene: 


2. nyttårsdag bestemte Tevangamannen og jeg at det må da for søtten ikke være førjulstid for at man skal kunne lage julehjerter. Så da ungene var puttet i seng satte vi i gang. Dette er møysommelig arbeid, mange av mønstrene er kjempevanskelige, og krever et LASS tålmodighet for å lage. Bildet under viser Tevangamannen in action.


Og se hva min fingerferdige bedre halvdel fikk tryllet fram! Er han ikke flink??


Denne er fjorårets. Også lagd av Tevangamannen. Den var SYKT vanskelig å lage, og ble ikke flettet med tilhørende vakker poesi for å si det sånn... Men det flasket seg til slutt.


Hjertet under er flettet av undertegnede. Jeg oppdaget til min glede og forbauselse at jeg hadde rosa glanspapir, noe jeg virkelig ikke trodde fantes.Paret med grønt glanspapir og litt glitter til hank ble det en hel liten fest i seg selv!


Her ligger fjorårets kolleksjon på utstilling. Vi gikk freidig på bjelle-varianten, og etter å ha slåss med rukkelet i to timer før det lot seg flette, testet vi noen enklere mønstre. De har enda ikke fått hank, det skjer sikkert ikke før neste jul. Men det går bra. Tevangamannen og jeg er ikke fremmede for at flere julehjerter kan produseres utover våren, vi får jo aldri tid til å gjøre dette i julestria allikevel, så hvorfor ikke???


Nå skal jeg gå og henge opp en klesvask før den kryper ut av vaskemaskinen av seg selv. Etterpå blir det sofatjeneste med te og tv. Jeg avslutter herved dette innlegget med min kuleste julekule, en knæll rosa nisse. Ingen over, ingen ved siden. Ha en super uke, alle som titter innom :-)

mandag 3. januar 2011

Hjelp, det er 2011, hvor ble jula av?

Lettere sjokkert konstaterer jeg 3. januar, og undrer: NÅR SKJEDDE DET?? Ikke merket jeg at tiden raste forbi, jeg hadde mer enn nok med brannslokningsapparat-ulykker, hysterisk julevask på etterskudd, krampekos på slutten av hver dag etter la-a-ange romjulsbesøk, nattevåk hver natt med kløende vannkoppe-knert, og så videre. Tenker jeg hardt etter kan jeg svakt erindre en ganske rolig dag 5. juledag, men da var vi i koma hele gjengen, iført pysj dagen lang, og var trøtte som bjørner midtvinters. Nyttårsaften hadde vi hyggelig besøk av naboene, som er sånne herlig avslappa mennesker man kan puste ut sammen med. Da ungene endelig sovna, utmattet og overtrøtte, da senket roen seg endelig. Jeg tror det var i dette øyeblikk jula mi startet. Hver dag siden har jeg tatt igjen litt og litt av tapt julefred og kos, og nå begynner jeg å bli ganske fornøyd! Jeg registrerer at folk flest allerede har kastet juletreet på huet og ræva ut, mens vårt skal få stå i fred til kvelden den 7. januar. Da kommer mamma på besøk, og jeg har lyst til å vise henne hvordan huset vårt ser ut i full juleskrud. Dagen etter kommer Kråkerøy skolekorps og henter juletreet hjem til de evige hogstfelt, for den nette sum av 60 kroner. Nå når alle andre bloggere har startet på ny frisk og med blanke ark, har jeg tenkt å vise hvordan jul i Tevangas hus ser ut. Here goes! Bilderas følger...

Reven rasker opp på bordet...


Meget fornøyd med årets juletre.


Mine elskede julekuler, flest gamle, noen nye.


Digger lysestaken i forgrunnet, arvet etter bestemor.


Under lokket på mine besteforeldres gamle juletrelys-eske skjulte dette seg





Særs hjemmelagd og amatørmessig stilleben. Elgen har felt gevir.











































Nisseflokk, lagd av undertegnede en gang i tida


Adventskrans reddet i siste lten før ISS-mann rakk å sette den under dusjen...


Glansbilde-julekort. Fiiiint!


Småguttas eget juletre


Knalltøffe staker fra Reinhekla

Puh! Mye på en gang, men så er det gjort. Nå kan jeg begynne å tenke på 2011. I dag startet minstemann i barnehagen, og i morgen er min egen store dag. Jeg begynner nemlig å jobbe igjen, og sitter her med både sommefugler og knip i magen. Jeg er radiograf, og på en måte liker jeg å kalle meg håndtverker, det føles nemlig slik når vi tar bilder av skjelett og indre organer. Det er kroppsarbeid, tenkearbeid, problemløsningsarbeid og kreativt arbeid. Bland dette med massevis av teknologi, mennesker og omsorg, og du får et spennende yrke. Som med alle håndtverkere sitter mye av arbeidskunnskapen i hendene, og forsvinner raskt hvis det ikke praktiseres jevnlig. Jeg har vært i mammaperm i et år, og lurer på hvor mye jeg har glemt, og hvor mye hendene og hodet husker. I morra finner jeg det ut. Skummelt! Spennende! Nå slapper jeg av med et glass vin, og tar "siste kvelt i frihet" med knusende ro :-)