søndag 27. mars 2011

Jeg har hjertebank

Er det mulig å bli forelska i et møbel? Ja, jeg tror det. Med fare for å fremstå veldig materialistisk ærklærer jeg herved at jeg er forelska i den nye skjenken min. Det har gått dårlig med meg og den gamle skjenken lenge nå, så en dag tok jeg mot til meg og gjorde det slutt. Jeg tror ikke det kom som noe sjokk, den stilte seg egentlig ganske likegyldig til mine følelser. Like så greit at det gikk som det gikk da.

Etter 5 gode år tok kjærligheten brått slutt...


Det den gamle skjenken ikke vet er at jeg innledet et forhold til den nye skjenken før den gamle flyttet ut. Til mitt forsvar så var det jo slutt mellom oss allerede, men det var kanskje litt lumpent gjort av meg allikevel... Uansett er jeg i ekstase nå som den nye skjenken har flyttet inn, så all dårlig samvittighet er som blåst bort. Den nye skjenken er en perfekt partner som oppfyller alle mine behov. Jeg formoder at dette skal bli et langt og lidenskapelig forhold!!

Ååh, jeg dåner. Så mye kjærlighet til en skarve 500-lapp!

Min kjære har vakre trekk og gjemmer i tillegg en skatt i sitt indre...

Nemlig denne herlige lampa. Vakker både ut- og innvendig altså! Kan man be om mer?


Litt oppfriskning i hylla måtte til for å blidgjøre nykommeren. Og alle hjerter gleder seg.

 Nå skal jeg bruke resten av søndagen til å kaste stjålne blikk bort på min nye flamme. Ja, og så vaske 5 maskiner med klær da. Og støvsuge kjøkkenet... Og der kom hverdagen og innhentet oss. Men denne gangen skal jeg være trofast :-)

tirsdag 22. mars 2011

Kort og godt

Jeg skulle ønske jeg var en multitaskende husmor med utkrystalliserte ferdigheter innen både håndarbeid, matlaging og hagestell. Realiteten er at jeg er en slapp fisk med konstant dårlig samvittighet og minus på tidskontoen, og dessverre en bloggforfatter med konstante uplanlagte pauser. Hvem har tid til å knipse nøye danderte stilleben midt i en hverdagslig svinesti med leker, unger, mat utover golvet og allestedsværende tørkestativer?? Og når alt dette er ryddet og kamuflert og ungene trygt i seng, da er det jo stappa mørkt ute, så man får bare knipset grå og uklare bilder... Til alle dere som får denne kabalen til å gå opp, hva i all verden er hemmeligheten??? Uansett så er en av disse motarbeidende faktorene i ferd med å bedre seg. Det går mot lysere tider, og på søndag skal vi stille klokka til sommertid. Hurra!! Håper jeg får litt fres på bloggingen etter det. Til da kan jeg vise frem noe jeg har bestemt meg for å ha tid til uansett, og det er å lage kort. Man har alltid bruk for kort, og det er mye gøyere å gi bort hjemmelagde enn kjøpte.










Med et gammelt tegneseriehefte, noen glansbilder og min elskede dymo-maskin ble dette resultatet. Moro! I kveld skal jeg derimot bruke all fritid til å rusle rundt i blogglandia og hilse på. Det er dessverre alt for lenge siden sist, men jeg gleder meg. Må bare legge to barn først, derav en veeeldig trøtt og grinete ettåring. Tudeluu!!

onsdag 16. mars 2011

Sokken, episode 2

Det er hardt å strikke en sokk når du bare får strikket i ca 10 minutter pr dag, og i tillegg bestandig strikker feil. Men SE!! Det kommer seg!!!



Ellers har jeg bare det å melde at jeg har fri i morgen, og det skal bli så UBESKRIVELIG deilig! Men om det blir husvask eller snoking i bruktbutikker gjenstår å se. Hm... kanskje jeg bør strikke litt også...

fredag 11. mars 2011

Gått a' banen!!!

Her i huset er vi nok en gang slått ut av sykdom. Dette har resultert i at jeg ikke har vært på nett i det hele tatt, og overraskelsen er derfor formidabel, for her har det skjedd ting!! Tenk, mitt lille kjøkken fikk heder og ære i NIB-jentenes galleri. Jeg ble så hoppende glad at man skulle tro jeg hadde vunnet førstepremie. Masse, masse skjønne kommentarer har jeg fått, og sannelig var det ikke hele 11 nye følgere der!! Hjertelig velkommen skal dere være! Nå må vi bare se til å bli ferdig med alle basiller og snusk, for nå presser bloggelysten seg virkelig på. Jeg har vært syk i 4 dager, og nå er det Tevangamannens tur. Jeg har bedt til alle som kan bes til om at ungene må få slippe, så får jeg se om jeg har noe goodwill i de himmelske banker. Noe som hjelper på sånne litt tungrodde dager er ungenes herlige humør og påfunn. Vanligvis er det eldstemann på 3 som har gode kommentarer for tida, men i dag slo minsten på 1 år til. Han er blitt litt av en klatremus den siste uka, og vi har skjønt at vi må sikre heimen på en helt ny måte fremover. Allikevel så jeg IKKE denne komme:


Den observante leser kan kanskje pønske ut klatreruta opp, og det skal her understrekes, at ingen har hjulpet ham på veien, bare ham selv. Storebror kom sånn passe himmelfallen inn på kjøkkenet og sa: "Mamma, Teodor er OPPI skuffa han." Jeg svarer skeptisk: "neeei, det går vel ikke an. Ikke hele Teodor vel". Det var da treåringen svarte: "Jo, HELE Teodor!" at jeg slang fra meg det jeg hadde i hendene og løp inn på gutterommet med hjertet i halsen. Der satt han, godt fornøyd og lekte så fint. Jeg spanderte ett bilde, og så var det rett ned i lavlandet igjen. Men han var jo ganske søt der han satt da ;-)

mandag 7. mars 2011

NIB-utfordring kjøkken

Slenger meg på NIB's kjøkkenutfordring i siste liten jeg. Føler jeg har vist kjøkkenet mitt til det kjedsommelige her på bloggen, men det er det rommet jeg er aller mest fornøyd med i hele huset, så jeg viser det gjerne igjen!


Sofaen fant veien inn på kjøkkenet etter et uhell med pulverapparatet før jul. Vi ble plutselig nødt til å bo utelukkende på kjøkkenet i ei hel uke, så da måtte vi ha noe å sitte i. Sofaen ble smokket inn på kjøkkenet, og ble bare værende etter det. Når det blir verandavær må vi flytte den, for ellers kommer vi ikke ut. Jeg gruer litt, for vi har blitt veldig glade i å ha kjøkkensofa...


Her kokkeleres spennende hverdagsretter som pølse med potetmos og fiskepinner.


Krydderhylle fra antikvitetsbutikk i Kragerø og brett fra Birkelunden. Har fått plassert en kjekkas på hylla også, greit å ha noe å hvile øynene på når bollene trilles ut ;-)


Mitt elskede skap fra Zanz er smekk fullt av kopper og kar. Hver gang jeg kommer hjem med noe nytt jeg ikke trenger, ommøbleres det klokt, og vips så er det plass!


Stilleben på skapets topp. Radioen virker, men tar bare inn en engelskspråklig kanal med mye fiskersnakk og en annen som må være polsk. Lysestaken er nydelig, men dessverre ubrukelig, glasset er så tynt at hele stasen velter hvis man putter et lys oppi...

Jepp, dette var kjøkkenet mitt, nok en gang. Måtte den beste vinne!

søndag 6. mars 2011

Søndagssysler

Så var nok en uke unnagjort. Og i hvilken fart! På mandag reiste Tevangamannen til de sveitsiske alper for å stå på ski og drikke øl, mens jeg skulle friste tilværelsen som alenemor. Dagene gikk med til å jobbe, herje med ungene, rydde, og stupe i seng på kvelden. På toppen av det hele jobbet jeg to netter, så da kom mamma flygende helt fra Trøndelag til unnsetning. Minstemann bestemte seg for å bli syk akkurat de to dagene og nettene, så hun fikk også nattevakt stakkar. Men uka gikk, lørdag kveld opprant, og Tevangamannen kom atter hjem igjen. Han brakte med seg gaver, sjokolade og ro i sjela, for jaggu er det deilig å være to om hverdagslivet. På søndag skinte solen fra skyfri himmel, laaang frokost ble inntatt i fellesskap, og mamma og jeg så vårt snitt til å stikke av i noen timer. Målet var antikk- og samlermesse på Greåker. Selv om det var siste dag, hadde snille mennesker spart noen godbiter til oss også. Mamma kjøpte en snerten hatt til meg, og selv falt jeg pladask for denne skjønnheten:


Den er ubrukt, og i perfekt stand. Med nøkkel til låsen og det hele. Smeeelt...! Jeg har brukt store deler av søndag kveld til å beundre kuppet mitt. Jeg lurer veldig på om den skal få være intakt som den er, eller om jeg faktisk skal skrive i den. Resten av søndagskvelden gikk med til..... (trommevirvler her...)


Tadaaaa! Jeg har lært å strikke!!! Jeg kan herved rett og vrang, og hater vrang. Dette er den spede begynnelsen på en sokk, og jeg vetdasøren hva jeg gjør videre, for jeg drar på jobb i morra tidlig kl halv åtte, og når jeg kommer hjem har mamma reist. Jaja. Med min strikkefart har jeg nok akkurat gjort ferdig sokkeskaftet når hun kommer nedover neste gang. Fin uke ønskes alle som måtte titte innom :-)

tirsdag 1. mars 2011

Soverom til besvær

Når jeg viser bilder fra huset mitt, blir det som oftest til at jeg viser kjøkkenet eller stua. Det er de rommene i huset jeg er mest fornøyd med, og derfor morsomst å vise frem. Det rommet jeg liker minst å vise er soverommet, for det er et rom jeg ikke får til å stemme! Men for to dager siden fikk jeg nok, og bestemte meg for å ta grep.


Først kommer litt syt og klag. Rommet har skråtak i begge ender, det er derfor vanskelig å få plassert et klesskap. Stikkontaktene i rommet er plassert i hytt og gevær, og ihvertfall ikke der jeg behøver dem aller mest, og så er det på sin plass med litt selvransakelse... Både Tevangamannen og jeg har veldig masse klær, og er på ingen måte særlig gode på å holde orden i dem. Etter mye frem og tilbake da vi flyttet inn, kjøpte vi to expedit-romdelere fra IKEA til å ha klær i, en stor til meg, og en mindre til Tevangamannen. Jeg ommøblerte sikkert fire ganger før vi fant ut at den store romdeleren måtte stå ved fotenden av senga, og da falt brikkene på plass. Med to ekstra stativ å henge kjoler og skjorter på, begynte ting å komme i orden! Romdeleren vises såvidt på bildet over. Jeg har stiftet fast et stort tøystykke med fint mønster på baksiden, slik at ikke klærne skulle seile rett igjennom. Mønsteret vises som bakgrunn inni hyllene. I tillegg la jeg utapå et lag med tapet med mønsteret ut mot sengesiden. Ble så bra atte!


Vi har hatt en gammel sofa stående ved Tevangamannens side av senga, med det resultat at alle klærne hans blir liggende i en diger ball der, istedet for i kleshylla hvor de hører hjemme. For to dager siden gjorde jeg kort prosess, og tok sofaen ifra ham. Nå står to de to klesstativene der istedet, og ser svært så ryddige ut. Sofaen har havnet i andre enden av rommet, så jeg kan sitte der og kikke inn i kleshylla mi og pønske ut dagens antrekk samtidig som jeg hviler mine morgentrøtte ben. Et bilde kjøpt på en gjenbruksbutikk skal henges opp bak senga, og jeg har tatt bort to mørke lilla sengelamper med elendig lys, og erstattet dem med loppislamper med fine hvite skjermer. Sengeteppet på fotenden er også fra loppis.


På kommoden står et smykkestativ, to vesker (den fremste fra loppis, den bakerste er arvet) og min elskede fiolin som min bestefar har lagd til meg. Og nei, jeg kan ikke spille...

Mye gjenstår før jeg er helt fornøyd, men det har kommet seg betraktelig. Jeg handler før jeg tenker, derfor tok jeg selvsagt ingen før-bilder. Men tro meg, det har blitt bedre. Jeg skal finne noen fine puter å "pynte" senga med, henge noen flere bilder på veggene, og så lurer jeg litt på å slå på en plate bak på romdeleren som jeg kan tapetsere ordentlig, tapeten som sitter der nå er bare stiftet fast og begynner å løsne litt i kantene. Da kan jeg til og med henge opp noen små bilder bak på romdeleren, kanskje til og med ei lita hylle??? Resten av soverommet, dvs den andre siden av romdeleren skal jeg spare dere for en liten stund til. Der er det komplett kaos med klær, rot og tørkestativer. Dette er på ingen måte et perfekt og strøkent hjem!