tirsdag 28. september 2010

En inn i skapet-opplevelse






Dette er en hyllest til mitt høyt elskede kjøkkenskap. Lenge hadde jeg siklet over slike vitrineskap på nett, og  spesielt de på nettsidene til Zanz og Linneas hage. Men høyt henger de, og dyre er de. Så skjer et under. Fotballgale Tevangamannen går hen og vinner stort på tipping. TIPPING!!!! For å gjøre en lang historie kort ble vi to studielån fattigere, og ett vitrineskap rikere. En kald desemberdag harket vi igang bilen og kjørte til Lillestrøm. Et mål var blinket ut, og hvis det så like fint ut i butikken som på nett, var det reservert for oss. Damen bak disken på Zanz var blid som ei lerke, og skapet var like nydelig som karamellene hun sendte med på kjøpet. Vi stappet skapet inn i bilen og kjørte med halvåpen bagasjeluke hele veien hjem til Fredrikstad. Hutre, det var kaldt inni bilen! Skapet ble umiddelbart buksert på plass, og passet akkurat så perfekt inn som jeg trodde.




  Det ble ikke så veldig vanskelig å fylle opp hyllene med kopper og kar. Hylleblonder måtte jeg også ha!






På stettefatet har jeg samlet alt småtteriet. Alt er stort sett arvet. Den fjonge damen er en forseggjort heklet eggevarmer, denne fikk jeg av mormors beste venninne. Det finnes en til, men den har visst forsvunnet inn i et av mammas overfylte kjøkkenskap. Den dukker kanskje opp med tid og stunder.. Froskekoppen er en barnekopp, mamma hadde denne da hun var liten. Høna er et eggeglass som må være feilvare.. Eggene passer ikke!




Jeg samler på Figgjos Clupea. Dekoren, fargene, formene, alt er perfekt med dette serviset.




Jeg får aldri nok av vakre bokser. Disse passet så fint sammen i fargene.


 


På toppen av skapet står et stort blikkfat, noen loppis-skåler i pressglass, en søt blomstrete boks kjøpt hos frøken Dianas salonger på Grünerløkka og en oransje lysestake i det tynneste glass kjøpt i Ebeltoft i sommer. Det viser seg at glasset på sistnevnte lysestake er så tynt at jeg ikke er sikker på om jeg tør å sette lys i den.. Stor veltefare! Jaja. Dekorativ er den ihvertfall.




Denne radioen har også havnet på toppen av skapet. Den virker faktisk, men tar stort sett inn noe som ligner på polsk. Jeg arvet den etter en gammeltante, håper hun fikk inn litt mer interessant stoff da den sto i hennes hus.

At skapet har dører som har slått seg, er mer shabby i malinga enn shabby chic skulle tilsi, har borebillehull og en veldig ubestemmelig farge på nært hold er meg revnende likegyldig. Jeg elsker skapet mitt! Kanskje en dag, hvis vi finner drømmehuset med stor D, skal vi vurdere å male det. Til da er vi godt fornøyd med det akkurat sånn som det er. En deilig skapning ;-)

Ps.. beklager gruggete bilder. Jeg liker høsten veldig godt, men angrer på at det ikke er så lett å ta gode bilder i høstmørket. Note to self: Dagslyset er en fin ting!!  

Pps.. Jeg må innrømme at jeg ble nødt til å bytte ut tre av gårsdagens gruggete høstmørke bilder med noen tatt i dagens strålende morgenlys. En gang perfeksjonist, alltid perfeksjonist. 

søndag 26. september 2010

Hipp hipp...





Jeg hadde bursdag i går. Ja, tenk nå er jeg 29! Det verste var at jeg nesten glemte min egen bursdag. Husket lettere sjokkert på det 5 dager før. Nå skal jeg ikke begynne å vitse med tidlig alzheimers, den er for gammel. Men det er kanskje et tegn på at bursdag ikke er så viktig lenger. Uansett er det da koselig å feire litt allikevel!




Jeg testet en oppskrift fra BoligLiv, birkes-buns. Inspirert av Kardemomme i Huset ved bekken puttet jeg i litt (les: mye) vaniljekrem. De ble sabla gode, og så skikkelig kafé-lekre ut. Neste gang skal jeg prøve å lage dem litt mindre, for de ble virkelig monsterstore. En bolle blir nesten en middag.. Jeg bakte også snickerskake, men den glemte jeg å ta bilde av, ikke like stas å vise halvspist kake. Den er ihvertfall kjempegod, og smaker virkelig snickers.

Lekre gaver fikk jeg også, her følger et lite utvalg:


Superfine sko fra Tevangamannen. Plukket ut av meg :-)
 

Mummikopp og blafreboks


Nydelig brosje


Hoppsann.. enda et par sko??
Nå er det dagen derpå og søndag, Tevangamannen springer Oslo maraton og jeg er hjemme med småguttene, en med og en uten feber. Innimellom boklesing, togbanebygging og mating fikk jeg tid til å teste en oppskrift på chai latte, også fra BoligLiv.


Masse deilig krydder. Kanel, kardemomme, nellikspiker og fersk ingefær. I tillegg til det som sto i oppskriften puttet jeg også oppi noen kardemommekapsler. Forsto ikke helt fremgangsmåten, men prøvde meg frem. Jeg har gjort flere mislykkede forsøk på å lage chai latte før, men denne gangen fikk jeg full klaff. Det ble jo faktisk godt!



Her nytes det ferdige resultatet sammen med en bolle fra gårsdagen. (Fy søren den bollen er diger!) Kastet et blikk ut i hagen, og der sto sannelig en valmue og slåss mot vinden. Jeg måtte redde den inn før den bukket under.

Nå ringte akkurat Tevangamannen, han fikk krampe ca halvveis i maratonen og sitter på toget hjem. I morgen skal vi til tannlegen begge to. Skrekk o gru.

torsdag 23. september 2010

Å tenke koffert..

Dags for hobbyseanse. Da må jeg tenke koffert. Nærmere forklart, fordi jeg ikke har et hobbyrom å spre meg utover på må andre løsninger tas i bruk. Før hadde jeg alt stæsjet mitt i skap og skuffer her og der, og det var slitsomt å ta alt fram og rydde det vekk igjen etterpå. Men, så en dag kjøpte jeg en gammel koffert på et marked. Tevangamannen ble mildt sagt oppgitt, og stilte sitt sedvanlige spørsmål. Hva skal du med den da? Vent og se var svaret fra meg. Flere kofferter kom til etterhvert, og resultatet ble dette:



For det første er de fine, og for det andre oppbevarer de alt hobbystæsjet mitt. Når det er dags for hobbyseanse er det bare å legge dem åpne utover der jeg vil sitte, være seg kjøkken, stue eller ute. Voila, mobilt hobbyrom. I dag ble det kjøkkenet.











Når kjøkkenbordet kreves for middagseanse, er det fort gjort å stappe alt oppi koffertene og så stable dem i stua igjen.

På agendaen i dag sto kort. Man har alltid bruk for kort. Plutselig skal noen ha en gave, en blomst eller bare en hilsen. Før lagde jeg alltid kortene i siste liten, sånn at det ofte bare ble en lapp med skrift og tegnede blomster på. Nå har jeg istedet funnet ut at jeg må legge meg opp et lite lager.














Tenkte jeg skulle prøve meg på noen julekort neste gang. Er det lov å begynne med jula nå, eller er det for tidlig? Det er jo bare 3 måneder igjen. Julemarsipanen er vel rett rundt hjørnet vil jeg tro...

onsdag 22. september 2010

Tadaaa!

Så var skapet ferdigmalt. Jeg som er dronning av å ikke fullføre prosjekter er veldig fornøyd med meg selv nå. La meg minne om hvordan skapet opprinnelig så ut...


Nå hadde jeg i utgangspunktet tenkt å la dørene sitte på, men ettersom det skal stå på barnerommet med leker i er det jo litt greit at Ole Gabriel lett får tak i ting. Så dørene droppet vi. Men de er tatt vare på og ferdig malt i samme farge sånn i tilfelle vi vil sette dem på senere. Jeg har litt lyst til å tapetsere inni skapet, men er ikke helt bestemt. Det kan jeg jo alltids fikse senere.


Grønt ja!! Ser litt lysere ut på bildet enn i virkeligheten. Skuffene mangler knotter, men de er bestilt hos nettPynt, og kommer forhåpentligvis til å passe perfekt.
 

Ferdig innflyttet. Da Ole Gabriel kom hjem fra barnehagen sto alt klart, og fingrene var krysset for at han skulle bli glad. Og det ble han :-) Spesielt for at bilene hadde fått en egen skuffe, at bondegården hadde egen hylle, og at bøkene var lett å få tak i. Og neshornplansjen falt absolutt i smak. Den ble innhandlet på Danmark-ferien. I morgen skal jeg skru opp en tallerkenhylle og henge opp noen bilder. Moro dette! Like før jeg flytter inn selv og skviser Ole Gabriel opp i dobbelsenga ;-)

Nå har jeg akkurat fått fotmassasje av Tevangamannen, og skal bruke resten av kvelden på å lage noen kort. Tudeluuu!

søndag 19. september 2010

Second opinion

Tevangafamilien har hatt en usedvanlig fin søndag. Tur i skogen med niste, kakao og sjokolade, kjøttkakemiddag hjemme etterpå. Og alt i strålende vær. Nå har ungene sovnet, Tevangamannen sovnet visst også midt under lese bok-seansen og jeg kan endelig blogge litt :-)

I dag er jeg litt grublende. For noen år siden lagde jeg et bilde, og så glemte jeg det bort. Det vil si, det har vært fremme nå og da, men jeg er ikke helt sikker på om jeg er fornøyd.

Her har jeg brukt både gammelt julekort, nytt papir, gamle utklipp fra blader, gamle frimerker, korssting og maling. En dag liker jeg det, en annen dag ikke. Og det er dette som er Tevanga i et nøtteskall. Klarer på ingen måte å bestemme meg!!! Så, jeg trenger en second opinion. Altså, henge på veggen eller pakke det godt ned. Meninger mottas med stor takk!


Og, tadaaaa, her er bildet.


Ellers, her er noen andre ting som henger på veggen i Tevangas hus...

Bestemors nydelige brett

Staselig kar på gammelt konfirmasjonskort


Tøff plansje


Übersøtt fat kjøpt på Bolina

Oppskrift på pizzadeig.

Nå skal jeg sette meg i sofaen og vente på at Tevangamannen skal våkne. Han skal nemlig bære skap sammen med meg. Siste grønne finish nå, så er det feeeerdig :-) Ha en knakende kjekk søndagskveld alleihopa, så blogges vi :-)

onsdag 15. september 2010

Skap-action

Det er fremgang! Liv i hengende snøre, lys i tunnellen...

Ferdig pusset og vasket
Ferdig grunnet


Men så var det fargen da. Grønn må det være, men i jungelen av farger er det vanskelig å finne frem .  Et kjapt blikk på minstemann avgjorde saken.


Vi går for fargen "dagens body".

Og den hadde de heldigvis på malebutikken.

Ett strøk på dører og skuffer ferdig.

Og mens vi så en annen vei flyttet han likesågodt inn!

Vi har ikke pusset opp alt for mange møbler før, men dette blir definitivt ikke det siste. Når ungene er lagt i kveld gyver jeg løs på neste strøk :-)

søndag 12. september 2010

Litt av hvert på en søndag

Noen folk er bare så utrolig snille. Her en dag fikk jeg en sekk med gamle puter av ei super venninne som hadde ryddet ut av huset til farmoren sin. De skulle egentlig kastes, men så kom hun til å tenke på meg, som ikke greier å slutte med å fylle huset mitt med gammelt stæsj. Den øverst til høyre er spesielt fin synes jeg. Tusen takk snuppa, jeg hopper av glede. 


Realitetsbloggingen ruller og går, og jeg kan vel ikke vri meg unna... Dette er et av hjørnene i stua, og her foregår det mye rart i dag. En stelleveske som er så full at den velter utover, en pakke jeg skulle ha sendt i posten for en uke siden, leker, en plante som er i ferd med å dø hvis det ikke skjer drastiske ting snart... og det beste interiør-featuret i hele stua... Tamtara-ta... vårt nyyyydelige brannslokningsapparat. Åja, nå holdt jeg på å glemme den hvite boksen lengst til venstre på bordet. Dørklokka! Pynter fint opp sammen med brannslokningsapparatet. Tevangamannen kom over meg da jeg sto og tok dette bildet. Hva i himmelens navn driver du med, utbryter han og kaster seg rett inn fra høyre flanke og begynner å karre til seg bleier, fotolader og leker. Jeg måtte skynde meg og forklare begrepet realitetsblogging. Han fjernet seg fra området med noe sånt svirrende i hodet: Kørka disse kvinnfolka.




Det er verre tilstander på vaskerommet, men jeg får meg liksom ikke til å blogge skittentøyet vårt... Da kan jeg heller blogge noe jeg synes er fint, og som skal få en ramme på seg så fort jeg finner en som passer. Dette er et notehefte, med de deiligste farger!



Fortsetter med dette, som er ei skjorte jeg kjøpte på UFF i Oslo for en evighet siden. Farge- og stoffmessig er det det nydeligste plagg jeg eier, men fasongmessig skurrer det litt. Den er nemlig bittelitt for stor! Men simpelthen så nydelig at jeg ikke får meg til å klippe i den. Noen ganger bruker jeg den allikevel, med belte i livet.


Denne kjolen derimot passer som hånd i hanske, og er et av mine mer vellykkede qxl-kjøp. Noen hadde visst brukt den som arbeidskjole, for den var innsmurt med sparkel eller noe lignende. Et par runder i vaskemaskinen, og den var god som ny.
























Og jeg har også retrodynetrekk! De fleste har vært besteforeldrene mine sine, og ingen skjønte et kvekk da jeg valgte å ta disse med på lasset med ting jeg arvet. De er rimelig tynnslitte, men med de fineste farger. Dessverre aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med dem. Jeg er ingen sydame, men noe må det jo gå an å finne på!



Det røde og hvite under til høyre har jeg to av, og de er så fine at de skal få leve sine dager til ende som nettopp dynetrekk.


Nå nærmer søndagskvelden seg med stormskritt, og Tevangamannen har en plan om å diske opp med indrefilet av svin, ovnspoteter og en spennende saus. Heldige meg :-) Denne helga har vært ganske slitsom, Tevangamannen har jobbet hver dag, jeg og Teodor er småsyke og VELDIG snørrete, mens Ole Gabriel til tider har hatt 40,2 i feber. Nå ser jeg lyst på ei ny uke, måtte alle bli friske på nulltid og loppekuppene trenge seg på. Ha en fortsatt fin søndag :-)

onsdag 8. september 2010

Hva skjuler seg i min bod?

Her i huset går dagene jevnt og trutt for tiden. Ingen store ting skjer, men vi har da litt å pusle med allikevel. Vi rydder visst alltid bodene, vasker konstant tøy, tror fremdeles på at vi får malt vindussprossene ute før jul... og utenfor gjerdet ruller barnevogner, biler og resten av verden traust videre. 

Lengter tilbake til Fanø. Skulle gjerne eid dette huset...

Vi hadde tidenes ferie i august, noe som betyr at frem til neste lønningsdag kjøpes kun nødvendigheter som mat, ved, drivstoff til bilen og uunnværlige husholdningsartikler, som f eks dopapir. Man skulle tro vi lever i krigstid, men så ille er det da ikke. Det går faktisk veldig bra! Vi spiser oss ned til bunnen av fryseren, og har ellers mer enn nok av både luft og kjærlighet. Dessverre forbigås høstens loppis-sesongstart i stillhet, men jeg lever enda på alt det som var med i takboksen hjem fra Danmark. Og det er utrolig hva man finner hvis man kikker seg litt ekstra nøye om i boden. Jeg har vært på jakt etter et oppbevaringsmøbel til gutterommet lenge nå, men lite ante jeg om at jeg ikke skulle lete lenger enn fire meter ut fra inngangsdøra for å finne løsningen.


Et ganske stygt, spraglete og gulnet skap Tevangamannen arvet for mange år siden. Mon tro om vi får skikk på det etterhvert? I skrivende stund står det ute på verandaen, nesten ferdig pusset. Skuffene som er tatt ut på bildet satt bom fast, og må høvles litt på for at de skal gli. Men dette fikser vi! Etter å ha tilbakelagt den velkjente dørstokkmila ble til og med Tevangamannen gira. Planen er å male det i en sprek grønnfarge utenpå, så får vi se hva som skjer på innsiden. Male? Tapetsere? Tiden vil vise.

Skapet var ikke det eneste som dukket fram i boden. Der fant jeg også svaret på hva som skulle til for å gjøre entreen til et hyggelig sted. Bestemors gamle fillerye!





Jeg har ikke redigeringsverktøyet på min side i dag, bildene nekter å stille seg som jeg vil. Men det får være.

Tapetet cow parsley fra cole and son
lyser opp på veggen.



















Planen var å legge sisalteppe på hele golvet, men vi kom aldri så langt. Nå er jeg veldig fornøyd med akkurat det, for fillerya gjorde seg virkelig. Den og en søppelsekk andre filleryer ble med meg hjem i siste liten før bestemor og bestefars hus ble solgt. De er superskitne, men etter en vask åpenbarer det seg de fineste farger. Kommoden tror jeg skal bli lys blå, men er ikke helt sikker. Må sove på det.

Det behøver absolutt ikke å koste skjorta for å få litt fornyelse rundt seg. Det hjelper masse å flytte på ting, sette bort noe man er lei av, grave glemte ting ut av skap og kott, etc. For noen år siden pusset jeg opp en ganske vindskjev kjøkkenhylle, og har siden det stappet den full av småtteri. Nå har jeg hatt et lite sceneskifte, og ble godt fornøyd med resultatet. 



I morgen fortsetter prosjekt pusse opp skap, og det er 6 dager igjen til lønn. Detta går vegen!!!