søndag 14. november 2010

Kjære pappa



I dag er det farsdag, og jeg skulle så gjerne hatt deg her. Savner deg så utrolig.

fredag 12. november 2010

Fredagskvelden nærmer seg nå.

Og da var den herlige snøen vasket bort av regn, regn og atter regn. Jeg som er snø-elsker bor på helt feil sted. Her i Fredrikstad er hvert snøfall en liten teaser, en påminnelse om noe jeg vil ha, men ikke får. Hver gang det snør blir jeg lykkelig, bare for å se det regne vekk neste dag. Jaja. Slipper ihvertfall å måke... I skrivende stund sitter jeg og venter på at det skal avta bittelitt, sånn at jeg kan snike meg ut på butikken. Denne helga blir ei sånn halvveis-helg, Tevangamannen skal jobbe, så da får vi ikke gjort så mye. Derfor tenkte jeg at jeg kunne blogge om alt det koselige vi gjorde forrige helg istedet!

Dagen begynte på Tante Pus kafe, et veldig hyggelig sted med god mat og god kaffe. Hyggelig betjening har de også, den sorten som synes det er helt greit med småunger som tar litt plass. We like! Nå skulle jeg jo selvsagt ha tatt et stort oversiktsbilde av kafeen, men det var så mye folk overalt som så litt rart på meg da jeg flesket opp kameraet, så da ble det med disse to bildene:




Mønstrete og blomstrete, men du og du så koselig. Og så fikk jeg knipset dodøra! Den er litt fiffig. Var faktisk flere gjester som ikke fant den, de trodde det sto en bokhylle der, og ikke en dør...


Etter å ha fått i oss både fiskesuppe, kaffe og kakao gikk turen videre til gamlebyen. Fredrikstad gamle by er et nydelig sted, og på en hyggeligere årstid skal jeg absolutt mekke et helt innlegg bare om den, men denne gangen dreide det seg kun om togbane. Gamlebyen modelljernbanesenter åpnet i høst, og endelig fikk vi somlet oss dit.



Artig sted dette. Eldstegutten var veldig fascinert, og måtte bæres sparkende og skrikende ut når vi voksne hadde fått nok. Husene var ordentlig detaljerte og forseggjorte, jeg syns igrunnen de var artigere å se på enn togene.


De bittesmå folkene er max 1 cm høye. Og inni butikkene var det innredet med møbler, varer, lamper osv. Noen butikker for de litt mer spesielt interesserte fantes også...


Etter en tur innom lekeparken, litt vindusshopping og hopping i diverse løvhauger langs veien snudde vi nesa hjemover. Kom over dette utsagnet på vei hjem:


Ja, det var altså forrige lørdags sysler. Tevangamannen har mulighet til å få fri i morgen, og får han det så jubler jeg høyt, for da skal vi på kafeee!!! Nå skal jeg driste meg ut i regnet. Ha en knall fredagskveld alle sammen, og på tampen må jeg bare takke for alle koselige kommentarer om stua mi. Der skal jeg sitte i kveld og drikke vin. Viiin!!! Sukk, timene går sakte nå...

søndag 7. november 2010

NIB-utfordring

Denne måneden har NIB utfordret oss til å vise stua. Jeg lagde jo akkurat et innlegg om stua mi, men her er altså stasen en gang til. Bortsett fra at jeg har prøvd å ta litt bedre bilder denne gangen. Vi var på besøk hos naboen i går, og fikk etter noen glass vin en kjapp innføring i "hvordan ta bedre bilder". Nå har jeg testet om noe av kunnskapen festet seg. Veldig vaklende, men kanskje en liten fremgang? Har ihvertfall lært å utnytte lyset litt bedre. Vil fremdeles kalle meg en elendig fotograf, men øvelse gjør vel mester. Men, det var stue dette skulle dreie seg om, ikke mine fotografferdigheter...


Så her er sofakroken atter en gang. Litt utenfor alt hvitt-boksen, men vi trives med det. Bortsett fra sofaene er alle møbler og ting loppefunn eller arvet. Spesielt glad er jeg i den grønne stolen jeg har arvet etter besteforeldrene mine.


Bildene over sofaen er alltid skjeve, uansett hvor mye jeg retter på dem. Lurer på om noen går rundt der nede om natten og "fikser litt"...



Bordet kostet 100 kr på loppis og hjørneskapet kostet 100 kr på bruktbutikk. Billig moro som det også heter..

Dette var altså stua mi. Her har jeg planer om å sitte i kveld og se masse på tv, helst med en kopp te og bittelitt mørk sjokolade. Tudeluuu!

tirsdag 2. november 2010

Skikkelig dassdag

Med fare for at dette blir et surt innlegg... Dette er en sånn dag hvor ingenting ble som det skulle, heller ingen store kriser å rope høyt om, men en skikkelig dass kjedelig dag. For å si det mildt, været er elendig. I dag har det regnet og blåst akkurat sånn at størstedelen av dråpene fyker INNI regnjakke-hetta, og i tillegg ble jeg påmint om hvorfor klissete lipgloss i kombinasjon med langt hår i masse vind ikke er noe å satse på. Fordi vi ikke finner regntrekket til barnevogna og ikke har vett til å kjøpe nytt drev jeg og kåla med en paraply for å holde Teodor tørr, og så var det den derre vinden da... Påminnelse to: Paraply + masse vind = bli hjemme. Når regnestykket utvikler seg sånn ca i denne retning: Paraply + vind + klissete lipgloss + langt hår + kjøre barnevogn + masse regn inni hetta, ja da blir svaret enkelt: For guds skyld, bli hjemme. Men jeg har en tendens til å få til 5 av 2 + 2, så jeg måtte jo legge ut på tur. Og tenk, så mye syt og klag for en kjapp tur på butikken, som ligger 1,5 minutters gange fra huset vårt. Det må jeg si! Bortsett fra denne slitsomme utflukten har jeg bare vasket klær og hengt dem opp, og sløøøvet. Som den eksemplariske for tiden hjemmeværende mammaen jeg er, har jeg bare ligget på sofaen, sett tv, hørt på regnet og skiftet uante mengder bæsjebleier. Derfor var det herlig forløsende da mamma ringte og fortalte om sin gode venn, en homo på 30 + som trodde han skulle få en halv okse av en kamerat, men da det kom til stykket dukket det opp på døra intet mindre enn en hel okse, et helt lam, et grisehode og innvollene av en sau... Noen som forstår hvilke mengder vi snakker her?? Han ringte fortvilet til mamma og ba om hjelp, sa ikke til hva, og lot henne bli totalt tatt på sengen av den uante mengden kjøtt han hadde liggende rundt omkring. For å sitere mamma: "Det låg og hang aill stan! Uti gangen, på kjøkkenet... Det låg skrotta på bordet, fileta på benken halve hau i vasken, lår og legge stakk ut ifra ovn..." Hysterisk bra! Mamma fikk sjokk og totalt latterkick. Jobben hennes var å "frisere steikene", og klokken ble halv elleve på kvelden før hun dro hjem. Noen dager senere kom alt avskjæret tilbake fra slakteren i form av kjøttdeig. Hele 45 KG!!!! Fryseren vår blir stapp full av bare 4 kg.. Nei, spark meg bak. Etter en slik historie må man jo bare se lyst på ting. Og jeg har jo mange, mange både små og store grunner til å se lyst på tilværelsen!


Ikke hver dag jeg får til detta! Den perfekte mango.


Verdens søteste tegning fra niesa mi :-)



Den fiiineste vintage-kjolen som pynter opp på soverommet

I tillegg kan nevnes 10 års russe-reunion om 3 uker å glede seg til, julebord med jobben om 4 uker og hyttetur på Hafjell første uka i desember med gode venner. Og så gutta mine da. Tilværelsen er da ikke så aller verst allikevel. Avslutter dagen med et av mine favorittbilder, Ole Gabriel (da 4 mnd gammel) på en måte inni magen min igjen :-) En god natts søvn, en fortsatt fin uke og en deilig tilværelse ønskes alle som titter innom.