fredag 17. desember 2010

O hellige ISS

Det er lyst i tunnellen, ikke lenger trøbbel i tårnet, presten synger reint... ISS er kommet, og jula ser ut til å være reddet. Riktignok er vi ikke kvitt elendet før på mandag, men det kunne ha vært så ufattelig mye verre. Tenk at 2 sekunders trykk på pulverapparatet kan gjøre så enorm skade! Men detta går vegen. Nå skal det tenkes positivt. Blant annet får vi renset både gardiner og tepper, alle duker og puter, samt yttertøy og sko. I skrivende stund står to jenter og støvsuger alt vi eier og har. Lyden er som musikk i mine ører  :-)

I mangel på annet å blogge om har jeg tenkt å slå et slag for småfuglene. Jeg er oppvokst med en pappa som brukte MYE tid på å pusle om disse små krabatene. Så fort minusgradene og snøen kom snikende, satte han igang sitt småfugl-apparat. Han samlet brødsmuler, kjøpte frø og meiseboller. Hver kveld før han la seg preparerte han neste dags måltid, og hver dag før jobb brøytet han seg vei gjennom snøen ned til skogen nedenfor huset, klatret opp i  et tre og serverte det beste han kunne yte. Nå har vi fulgt hans eksempel, vi har etablert matestasjon i en busk som står hyggelig plassert utenfor stuevinduet. Og pip-pippene har nå gode dager.


Jeg har lagd fancy pip-pip-mat i år. Jeg smeltet kokosfett, blandet inn villfuglfrø og støpte hele smørja inn i pepperkakeformer. Her har de vært ute på verandaen til stivning, og fikk i den anledning et hyggelig snødryss over seg. Dette var selvsagt planlagt.


Fiks ferdig med snor og det hele. Det som er litt typisk er at pip-pippene ikke er så gira på den fine fuglematen min. De velger heller Tevangamannens plastboks med oppsmuldret flatbrød og solsikkefrø. Jaja, det enkle er ofte det beste. Pepperkake-pippip-maten pynter ihvertfall opp!


I går kjøpte jeg tre av disse finfine meisebolle-holderne på kremmerhuset. De er skikkelig fine, og 39 kr pr stykk må sies å være en fin pris. Så får vi se om pip-pipene vil ha de hjemmelagde meisebollene våre.

Nå venter jeg bare på at minstemann skal sovne, så skal jeg dusje. Etterpå lar jeg ISS seile sin egen sjø og kose seg med å julevaske stua mi, så drar jeg på jobb for å spise julelunsj. Tudeluuu!

onsdag 15. desember 2010

Det var den dagen alt ble så bratt...

Her i heimen er juleforberedelsene planlagt ned til minste detalj. Jeg har en liste over alle gjøremål, og disse er porsjonert ut i små doser hver dag fram til jul. Dette gikk finfint, og vi var så INNMARI glade og fornøyde. I går kveld hadde jeg ryddet et griserotete soverom, og Tevangamannen var akkurat ferdig med vask av yttergang og trapp. Alt innhold i yttergangen var flyttet inn i stua, og det var akkurat da tilbakeflyttingsprosessen skulle settes i gang at det skjedde. Jeg så TV, koste meg med te og kveldsmat, da det rett og slett sa SVOOOOOSJ!!!!!! "Jeg kunne høre Tevanga, men jeg kunne søren ikke se henne", sa Tevangamannen til mamman sin i telefonen etterpå. Sånn går det når 2-åringen stjeler sikringen til brannslokkingsapparatet og man ikke legger merke til det, og bestemmer seg for å ta den årlige "snu-på-hodet-testen". Tevangamannen stakkar visste ikke så mye om sånn pulverapparat-pulver, og tok det i starten med knusende ro. Han glodde mistroisk på meg da jeg sjokkartet løp rundt og lukket dører, dekket over elektiske apparater og jamret "neineineinei"...


Dette må være realitetsblogging på sitt styggeste... Og det støvet var fælt. Heldigvis hadde vi to åndedrettsvern på lager, uten dem var det ikke levelig inne.



Ser nesten ut som om man kan gå skitur her inne. Mulig det er klabbeføre...


Legg merke til firkanten på bordet hvor mobilen min lå.

Uff, stakkar Tevangamannen har vært trist i dag. Jeg tror at han tror at han har ødelagt jula vår, men det er da fremdeles noen dager igjen å ordne opp i dette på. Nå venter vi bare på at forsikringsselskapets takstmenn skal ta kontakt med oss, så de får befart og fikset opprydningsbataljon. Ikke bare å støvsuge opp dette nei! Man skal ikke engang bruke vann på det. I mellomtiden lever vi på kjøkkenet, og der har vi etter min mening klart å få det ganske så koselig. Vi flyttet en gammel sofa inn fra gjesterommet til kjøkkenet, så vi skal ha noe godt å sitte i disse dagene. Nå får jeg jo tilogmed vist sofaen fram til dere! Denne er arvet etter besteforeldrene mine, og hører sammen med den grønne stolen i stua.


Og i dette dautragiske innlegget passer det seg å avrunde med noe godt. Bakte berlinerkranser i går, og de ble rågode! Ikke noe skummelt med kokte eggeplommer i julekaker, var så lett å lage deigen at! Litt priklete å trille dem ut, men resultatet vat verdt det! Nå er ungene lagt, og vi trekker oss tilbake til kjøkkenet. Måtte gjensidige ringe tidlig i morra!!!

mandag 13. desember 2010

Litt ymse aktiviteter på luciadagen

Her går dagene i ett for tiden. Vi er forholdsvis rolige mennesker som har som leveregel at vi helst skal ha litt tid til overs, både for oss selv og hverandre og barna, men disse dagene går virkelig opp i røyk. Eldstemann er heldigvis ferdig med vannkoppene nå, så da venter vi spent på om yngstemann også får skvisa ut noen kopper. Foreløpig skviser han bare ut tenner, så vi får smøre på litt tålmodighet. Bra Eldstemann kom seg i barnehagen nå, etter ei uke hjemme tror jeg han ble litt tullerusk, bare se her...



Jeg tror jeg ble litt tullerusk i går selv... For lee-ee-enge siden kjøpte jeg KK julen, overtent på juleforberedelser som jeg var. Bladet ble nøye lest, og jeg bestemte meg for å teste ALLE ideer det inneholdt. Nå, 1,5 måned senere landet jeg på et litt mer realistisk antall ideer som skulle testes. Altså, èn. I går skulle det altså lages eggehvite-snøkrystaller. Eggehviter pluss melis pluss pittelitt vann = finfin pynt som i tillegg er spiselig. Man kjører alt sammen i en fudprofessor, sprøyter det utover bakepapir i ønsket mønster, drysser med sukker og setter på sølvperler, tørker i 3 dager, og voila, så har man 20 stykk nydelig pynt. Sa oppskrifta ihvertfall. Vet ikke helt hva jeg gjorde jeg, men jeg fikk iallefall 50 stykk. Og da brukte jeg ikke opp alt, så jeg kunne nok ha fått bortimot 60 tenker jeg... Nuvel. Jeg delte guffa i to, og putta litt konditorfarge i den ene, i håp om å få mintgrønn farge. Ble ikke så verst igrunn...




Vi får se om detta blir bra. Vet ikke helt hva jeg skal bruke dem til enda, men håper jeg kommer på noe, for hvis ikke har jeg 50 eggehvitestjerner- og snøkrystaller å spise før 20. dag jul... For å komme unna den tanken kan jeg heller hoppe over til den finfine konglekransen jeg kjøpte for lenge siden, og som enda ikke har kommet opp på ytterdøra. Tevangamannen er nemlig litt skeptisk til å slå spiker i døra... Jeg skal nok få overtalt ham, for den kommer mer til sin rett der ute enn liggende slik på spisebordet. Legg forresten merke til duken den ligger på. Den kjøpte mamma til meg i Danmark i sommer. Den er gammel, håndbrodert og helt nydelig. Snille mamma :-)


Jeg må med skrekk i tastaturet medele at adventssøndagene har rast forbi uten å ha gjort seg veldig gjeldende her i huset. Men nå har jeg pella ut adventskransen fra kottet, en meget brannfarlig en sådan. Og jeg har bare 4 lys som passer foreløpig, så jeg tør ikke tenne dem før jeg finner flere... Kan ikke gå tom før 4. søndag! Greinene fant jeg i hagen, masse panduro-perler er viklet inn på en ståltråd og dermed surret rundt, pluss diverse bånd, kongler og kuler. Og hoppsann, må ikke glemme ugla. Lysholderne er gamle juletrelys-klyper, og vil absolutt ikke stå beint, hvor mye jeg enn vrir på dem. Lysene ser derfor litt vindskjeve ut på bildene...



Den trenger egentlig en liten støvtørk, og greinene har krympet litt etter at de tørket skikkelig. Den trenger derfor også en liten oppstramming. men utover det funker den bra! Er litt stolt over at jeg har lagd den helt selv.Vanskelig var det heller ikke :-)

Nå står kveldsmat på programmet, uff, klokka blir nok halv to før jeg kommer meg i seng denne gangen også...

fredag 10. desember 2010

Framdrift på gutterommet

Som regel er det umulig å få gjort en eneste fornuftig ting når jeg er hjemme alene med begge guttene mine. Men for to dager siden skjedde et under. Vet ikke helt hva det var, men gutta lekte seg fint sammen på egenhånd, til tross for at den ene er 10 mnd og den andre 2 år og 8 mnd. Dette førte til at jeg fikk hengt opp ei tallerkenhylle, et bilde og hele tre skoleplansjer på gutterommet. Jihaaa!


Litt uklare bilder dette, men det var det beste jeg klarte i dårlig lys. En liten knert snek seg også med på bildet. Digger sånne knerter i body og strømpebukse, med tilhørende tjukk bleierompe :-)


Endelig kom neshorn-plansjen opp på spiker også. Nå vil ikke knerten være linselus mer, og bestemmer seg for å finne storebror. Mye gøyere å sabotere puslespillet han legger på stua enn å henge rundt fikse-mamma. Overse skuffene uten knotter, vi kan aldri lukke dem igjen, da blir det forferdelig kronglete å få dem opp. Knottene er innhandlet, og ligger på vent til neste fikse-kick.


Hjemmemekket bilde med container-ramme. Den bærer litt preg av dette, men tror ikke gutta bryr seg. Eldstemann syns det var veeeldig fint! Bakgrunnen er et ark fra en blokk kjøpt på panduro, og i tillegg har jeg klistret på litt perlerier, glansbilder og klistremerker.

Nå skal kvelden avsluttes med en julebrus av fiiineste sort, nemlig Dahls. En god kompis av Tevangamannen var innom i dag og avleverte tre kasser. Tenk, det er 72 stykk det! Vi får ikke tak i Dahls julebrus her i Østfold, så gleden var stor. Nå kan jula bare komme :-)

onsdag 8. desember 2010

Er det mulig...

...å savne blogging så masse at jeg heller sitter foran data'n og trykker enn å lage meg mat, enda så sulten jeg er??? For å gjøre en lang historie kort, årsaken til min lange, eviglange ufrivillige bloggeferie er som følger: Syke barn, reise til Trøndelag, umiddelbart etter hjemkomst fra Trøndelag --> besøk, umiddelbart etter besøk dro hjem --> førjulstur til Hafjell med venner --> natt til dagen vi skulle reise hjem til Fredrikstad --> 2-åring med omgangssyke, som viste seg å være oppstarten på vannkopper da vi endelig kom oss hjem, og her sitter jeg. Hjemme med sykt barn på 4. dagen nå. Og vannkoppene tyter ut i takt med sekundviseren på klokka... føles det som ihvertfall. Jeg har ikke hatt ett eneste SEKUND til overs å blogge på!! Og nå er abstinensen nådd så store høyder at jeg dropper å SPISE for å få blogget igjen! 

Men nå er det nok klaging. La meg heller si til Tuppelure og Rosa at det rørte meg stort da jeg logget på og fant savne-kommentarene deres. Dere er bare gode! Og jeg savner dere også. Alle sammen!!! Jeg skal prøve hardt å komme sterkere tilbake :-) 

Men oppi alle senere tids begivenheter har jeg da fått fylt på med litt koselige ting også. I Trøndelag for eksempel dro mamma og jeg til butikken en av hennes beste venner driver på Fannrem. Den heter Reinhekla, og er en av de fineste butikkene jeg vet om. Her handlet jeg gamle julekuler, lange tynne lys og disse tøffe grisene lagd av søppelsekker:


Tøffe, ikke sant? Guttene mine fikk en hver. Vel hjemme i Fredrikstad igjen fikk jeg presset inn en times juleverksted en kveld. Måtte det etter et besøk på Staples som resulterte i et lass med krepp-papir. Fikk knota til disse:


På Hafjell skulle vi både stå på ski, shoppe og kose oss i hytta. Det hele viste seg å bli en orgie i 20 minusgrader, øyekatarr og etterhvert oppkast. Jippi!!! Men på Hafjell lekeland (som virkelig reddet oss) hadde de disse søte plakatene:





Søndagen vi skulle reise hjem fra Hafjell hadde jeg planlagt å ta toget fra Lillehammer til Oslo på morgenen, for å gå på Designernes eget julemarked sammen med min gode nabo, mens Tevangamannen skulle kjøre hjem med ungene alene. Da eldstegutten spøy 4 ganger natt til søndag holdt jeg på å klikke på verden og universet. Morgenen kom, toget gikk og jeg satt fremdeles på hytta med alt skjegg i postkassa. Men overlevelsesinstinktet kicket kjapt inn. Pasienten kviknet bra til på morgenen og kunne ikke finne nok mat å spise, så vi satte inn reservegiret for å komme oss kjapt avgårde. Vi som vanligvis er tregest i klassen nådde ny rekordhastighet i å pakke, vaske og dra. Tror vi var oppe i mach 3 på et tidspunkt... Da klokka ble kvart over to innfant jeg meg på DogA, sånn passe på høygir og meeeget klar for marked. Min fantastiske nabo hadde allerede gått rundt i 2,5 timer og ventet på meg, og etter en kaffe og et halvfrossent (!) eplekakestykke var vi i gang. Himmel, så mye fint!! Her er det som ble med meg hjem:


Herlig bilde i gammel ramme som faktisk i skrivende stund har kommet opp på veggen på gutterommet.


De fineste telysestakene med griser fra Ann Cecilia Baumann. Hun hadde noen utrolige tøffe kopper jeg gjerne skulle kjøpt, men jeg måtte dessverre begrense meg. Ta en titt på dem på hjemmesiden hennes. Telysestaken som står fremst kjøpte jeg av noen andre, men husker ikke hva de het. Fin er den ihvertfall! 


Tøffe skjærebrett fra Ola og Kari.


Det fineste smykket fra Everyday glory.

Etter markedet trasket vi opp til Birkelunden, fant oss en tapasrestaurant og spiste oss gode og mette. Min gode nabo har bodd på Grünerløkka før, og hadde lyst til å vise meg et av hennes yndlingssteder, Bar Boca. Derfor gikk vi dit etterpå, og der kjøpte vi oss likesågodt hver vår drink. Jeg valgte "hot buttered rum", som besto av kubansk mørkt rom, mykt smør, brunsukker, kanlstang, malt muskat, hjemmelagd vaniljesirup og varmt vann. Intet mindre!! Bar Boca traff meg absolutt rett i hjertet. Gode og varme både utenpå og inni trasket vi ned til Oslo S og fant toget hjem. 

Nå er klokka blitt halv tolv, og alt jeg vil i hele verden er å titte inn til alle dere herlige bloggere for å se hva dere har bedrevet de siste tre ukene. Men magen skriker, klokka går og i morgen er det atter en dag hjemme med to små. Det får bli i morgen. Klemmer til alle der ute :-)

søndag 14. november 2010

Kjære pappa



I dag er det farsdag, og jeg skulle så gjerne hatt deg her. Savner deg så utrolig.

fredag 12. november 2010

Fredagskvelden nærmer seg nå.

Og da var den herlige snøen vasket bort av regn, regn og atter regn. Jeg som er snø-elsker bor på helt feil sted. Her i Fredrikstad er hvert snøfall en liten teaser, en påminnelse om noe jeg vil ha, men ikke får. Hver gang det snør blir jeg lykkelig, bare for å se det regne vekk neste dag. Jaja. Slipper ihvertfall å måke... I skrivende stund sitter jeg og venter på at det skal avta bittelitt, sånn at jeg kan snike meg ut på butikken. Denne helga blir ei sånn halvveis-helg, Tevangamannen skal jobbe, så da får vi ikke gjort så mye. Derfor tenkte jeg at jeg kunne blogge om alt det koselige vi gjorde forrige helg istedet!

Dagen begynte på Tante Pus kafe, et veldig hyggelig sted med god mat og god kaffe. Hyggelig betjening har de også, den sorten som synes det er helt greit med småunger som tar litt plass. We like! Nå skulle jeg jo selvsagt ha tatt et stort oversiktsbilde av kafeen, men det var så mye folk overalt som så litt rart på meg da jeg flesket opp kameraet, så da ble det med disse to bildene:




Mønstrete og blomstrete, men du og du så koselig. Og så fikk jeg knipset dodøra! Den er litt fiffig. Var faktisk flere gjester som ikke fant den, de trodde det sto en bokhylle der, og ikke en dør...


Etter å ha fått i oss både fiskesuppe, kaffe og kakao gikk turen videre til gamlebyen. Fredrikstad gamle by er et nydelig sted, og på en hyggeligere årstid skal jeg absolutt mekke et helt innlegg bare om den, men denne gangen dreide det seg kun om togbane. Gamlebyen modelljernbanesenter åpnet i høst, og endelig fikk vi somlet oss dit.



Artig sted dette. Eldstegutten var veldig fascinert, og måtte bæres sparkende og skrikende ut når vi voksne hadde fått nok. Husene var ordentlig detaljerte og forseggjorte, jeg syns igrunnen de var artigere å se på enn togene.


De bittesmå folkene er max 1 cm høye. Og inni butikkene var det innredet med møbler, varer, lamper osv. Noen butikker for de litt mer spesielt interesserte fantes også...


Etter en tur innom lekeparken, litt vindusshopping og hopping i diverse løvhauger langs veien snudde vi nesa hjemover. Kom over dette utsagnet på vei hjem:


Ja, det var altså forrige lørdags sysler. Tevangamannen har mulighet til å få fri i morgen, og får han det så jubler jeg høyt, for da skal vi på kafeee!!! Nå skal jeg driste meg ut i regnet. Ha en knall fredagskveld alle sammen, og på tampen må jeg bare takke for alle koselige kommentarer om stua mi. Der skal jeg sitte i kveld og drikke vin. Viiin!!! Sukk, timene går sakte nå...

søndag 7. november 2010

NIB-utfordring

Denne måneden har NIB utfordret oss til å vise stua. Jeg lagde jo akkurat et innlegg om stua mi, men her er altså stasen en gang til. Bortsett fra at jeg har prøvd å ta litt bedre bilder denne gangen. Vi var på besøk hos naboen i går, og fikk etter noen glass vin en kjapp innføring i "hvordan ta bedre bilder". Nå har jeg testet om noe av kunnskapen festet seg. Veldig vaklende, men kanskje en liten fremgang? Har ihvertfall lært å utnytte lyset litt bedre. Vil fremdeles kalle meg en elendig fotograf, men øvelse gjør vel mester. Men, det var stue dette skulle dreie seg om, ikke mine fotografferdigheter...


Så her er sofakroken atter en gang. Litt utenfor alt hvitt-boksen, men vi trives med det. Bortsett fra sofaene er alle møbler og ting loppefunn eller arvet. Spesielt glad er jeg i den grønne stolen jeg har arvet etter besteforeldrene mine.


Bildene over sofaen er alltid skjeve, uansett hvor mye jeg retter på dem. Lurer på om noen går rundt der nede om natten og "fikser litt"...



Bordet kostet 100 kr på loppis og hjørneskapet kostet 100 kr på bruktbutikk. Billig moro som det også heter..

Dette var altså stua mi. Her har jeg planer om å sitte i kveld og se masse på tv, helst med en kopp te og bittelitt mørk sjokolade. Tudeluuu!

tirsdag 2. november 2010

Skikkelig dassdag

Med fare for at dette blir et surt innlegg... Dette er en sånn dag hvor ingenting ble som det skulle, heller ingen store kriser å rope høyt om, men en skikkelig dass kjedelig dag. For å si det mildt, været er elendig. I dag har det regnet og blåst akkurat sånn at størstedelen av dråpene fyker INNI regnjakke-hetta, og i tillegg ble jeg påmint om hvorfor klissete lipgloss i kombinasjon med langt hår i masse vind ikke er noe å satse på. Fordi vi ikke finner regntrekket til barnevogna og ikke har vett til å kjøpe nytt drev jeg og kåla med en paraply for å holde Teodor tørr, og så var det den derre vinden da... Påminnelse to: Paraply + masse vind = bli hjemme. Når regnestykket utvikler seg sånn ca i denne retning: Paraply + vind + klissete lipgloss + langt hår + kjøre barnevogn + masse regn inni hetta, ja da blir svaret enkelt: For guds skyld, bli hjemme. Men jeg har en tendens til å få til 5 av 2 + 2, så jeg måtte jo legge ut på tur. Og tenk, så mye syt og klag for en kjapp tur på butikken, som ligger 1,5 minutters gange fra huset vårt. Det må jeg si! Bortsett fra denne slitsomme utflukten har jeg bare vasket klær og hengt dem opp, og sløøøvet. Som den eksemplariske for tiden hjemmeværende mammaen jeg er, har jeg bare ligget på sofaen, sett tv, hørt på regnet og skiftet uante mengder bæsjebleier. Derfor var det herlig forløsende da mamma ringte og fortalte om sin gode venn, en homo på 30 + som trodde han skulle få en halv okse av en kamerat, men da det kom til stykket dukket det opp på døra intet mindre enn en hel okse, et helt lam, et grisehode og innvollene av en sau... Noen som forstår hvilke mengder vi snakker her?? Han ringte fortvilet til mamma og ba om hjelp, sa ikke til hva, og lot henne bli totalt tatt på sengen av den uante mengden kjøtt han hadde liggende rundt omkring. For å sitere mamma: "Det låg og hang aill stan! Uti gangen, på kjøkkenet... Det låg skrotta på bordet, fileta på benken halve hau i vasken, lår og legge stakk ut ifra ovn..." Hysterisk bra! Mamma fikk sjokk og totalt latterkick. Jobben hennes var å "frisere steikene", og klokken ble halv elleve på kvelden før hun dro hjem. Noen dager senere kom alt avskjæret tilbake fra slakteren i form av kjøttdeig. Hele 45 KG!!!! Fryseren vår blir stapp full av bare 4 kg.. Nei, spark meg bak. Etter en slik historie må man jo bare se lyst på ting. Og jeg har jo mange, mange både små og store grunner til å se lyst på tilværelsen!


Ikke hver dag jeg får til detta! Den perfekte mango.


Verdens søteste tegning fra niesa mi :-)



Den fiiineste vintage-kjolen som pynter opp på soverommet

I tillegg kan nevnes 10 års russe-reunion om 3 uker å glede seg til, julebord med jobben om 4 uker og hyttetur på Hafjell første uka i desember med gode venner. Og så gutta mine da. Tilværelsen er da ikke så aller verst allikevel. Avslutter dagen med et av mine favorittbilder, Ole Gabriel (da 4 mnd gammel) på en måte inni magen min igjen :-) En god natts søvn, en fortsatt fin uke og en deilig tilværelse ønskes alle som titter innom. 

torsdag 28. oktober 2010

I Tevangas stue

Jeg er veldig god på å rydde. Skremmende god... Jeg kan rydde et krigsherjet rom på 7 minutter, er ekspert på å trylle bort hauger med stæsj, og å bygge maksimalt med skitne kopper og kar inni oppvaskmaskina. Og godt er det, for jeg er enda bedre på å rote!!!! Her kommer et situasjonsbilde fra Tevangas stue tatt sånn ca mandag:


Jeg er litt nysgjerrig på den nye "getting things done" (eller GTD) - metoden som er i vinden i disse tider. Tror den hadde funka fint for meg. Men ettersom jeg ikke gidder å betale 7000 kr for et kurs i metoden, ei heller kjøpe boka (gjerrig jeg?...) så suger jeg til meg små tips i artiklene om metoden som stadig dukker opp i diverse blader og aviser. "Ting som kun tar 2 minutter gjør man unna umiddelbart". Tevangamannen elsker dette konseptet. Han roper støtt og stadig: Tar bare to minutter, og så svosjer han avgårde for å "get thing done". Etter bildet over ble tatt, bestemte jeg meg for å teste et annet tips. "Fjern alt uten funksjon rundt deg." Og for å presisere.. pyntegjenstander har funksjon. Testet dette i stua, hauger med ting som bare fløt rundt ble eliminert, stor kasse levert på brukten, og vi har greid å holde det ryddig HELT SIDEN MANDAG, og we are still going strong!! Er det mulig?? Men dette gjelder bare i stua da. Kjøkkenet er like bomba som før hver dag klokka fem, og i yttergangen begynner jeg snart å tro at gulvteppet består av votter, jakker, sko og sekker. Uansett, hver kveld i stua rydder jeg stort sett bare sammen ungenes leker, tenner masse lys, og så senker roen seg. Ahhhhh! Lurer på hvor lenge dette vil vare?


Tataaa! Dette er forresten et av mine favorittord for tiden. Eldstegutten min har snappet det opp, og er ganske morsom når han roper det ut etter alle ferdiglagte puslespill, oppspiste måltid og så videre. Ordet hadde også vært fint til bruk etter pottebesøk, hadde det ikke vært for at han bare ikke vil vedkjenne seg potta i det hele tatt...


Her håper vi å trøkke igang en aldri så stor oppussing til våren. Vil gjerne ha panel på veggene, nytt gulv (eller gammelt fint som kanskje ligger i hi under det stygge laminatet) og kakkelovn. Men dette er ingen gedigen stue med raus takhøyde, så kakkelovndrømmen forblir nok nettopp bare en drøm dessverre...


Det ser jo unektelig ut som om bestemora mi har tatt seg en tur fra det hinsidige og innredet stua vår, tror jeg må gjøre noe med dette etterhvert. Litt moderne kunst på nyoppussede panelvegger hadde gjort seg.


Nede i venstre hjørne blogger jeg!! Vi har trådløst nett, men det har bokstavelig talt ikke kommet ut av skapet enda. Skikkelig prippent nett er det, er på ingen måte løst på tråden. Tevangamannen er satt på saken, men han er nok ikke like opptatt av GTD som jeg dessverre... Må snart mase litt på han igjen. Spisestua vil jeg forresten bytte ut, særlig bordet og stolene. Vil ha et gammelt bord med mine gamle arvede stoler rundt, og så kan jeg forsåvidt male skap og skjenk. De er fine i formen, men jeg er ferdig med eik. Feeeeerdig!!!!!!


Inn døren i hjørnet sover mine søte små. Vi har flyttet minstemann ut av soverommet vårt, med stor suksess. Gjett om de trives med å sove sammen! Størstemann skravler til minstemann, som svarer med "dæh" og "mamamam". Artig underholdning på babycallingen å våkne til hver morgen :-)

Nå skal jeg tusle i seng, og brodere!!!! Jeg er i gang med et geriljabroderi! Jippi, det var lenge siden sist. Tudeluuuu :-)

onsdag 27. oktober 2010

I'm back

Så var man tilbake etter en bitteliten bloggtørke. Og her i blogglandia har tiden på ingen måte stått stille!! Flinke flinke medbloggersker er dere, som tryller frem de vittigste tekster, de mykeste håndarbeider og de tøffeste kreative prosjekter. Her i gården har dessverre intet av sistnevnte foregått den siste uka, for jeg har begynt å trene. TRENE!! JEG!?! Som en venninne sa da vi møttes på Elixia i forrige uke: Si meg, har du gått feil?? Misforstå meg rett her altså.. Jeg spretter ikke akkurat ut av huset som en kåt kanin når treningssekken "roper" på meg fra gangen, kanskje heller med stilen til en stappmett trøtt løve. Verden jobber dessuten mot meg. På min første treningsdag hadde jeg meldt meg på spinning, og kom meg selvsagt litt sent avgårde. På vei dit må jeg gå over ei bru, og selvsagt, akkurat rett foran nesa mi så åpnet den seg. Tyyypisk! Måtte jo komme en høy drittbåt akkurat nå som jeg hadde dårlig tid. Men det var bare det, at det kom ingen drittbåt! Tror alle vi "morgenfriske" trynene der oppe på brua var sånn passe fornøyd med bruvakta da... Merkelig nok rakk jeg timen da. Men hadde makspuls og galopperende brannbilrød farge da jeg kom inn, så jeg var igrunnen ferdigtrena før jeg kom igang der inne.


Jeg er hun til høyre på bildet. Jajajaja... Kødda!!! Men helt seriøst, er prinsipielt imot slanking, men litt fysisk aktivitet for å fremdeles leve det gode liv uten å bli helt julegris, det går an. I mellomtiden koser jeg meg med Norsk Ukeblad fra tidlig 60-tall. Reddet unna kasteglad mamma og tante da familiehytta ble tømt for litt siden. Jeg er så møøøøk lei (som de sier her i Østfold..) av å forklare for mamma hva iallverdenmeglandogrike jeg skal med de råtne, gamle bladene. Noen forstår bare ikke bæret.


De som ikke ser skattepotensialet i disse bladene skulle ha en god kakk i hodet spør du meg. Nei, nå ble jeg veldig så enveiskjørt her da... Fysj. Klart det er lov å ikke like sånt, men JEG digger ihvertfall disse.


Synes denne er litt søt. Skuddårsdag-tema! Tevangamannen synes hun hadde litt urovekkende mange lapper med mannsnavn der nede på gulvet...


Mm. Ugle på skøyter med "kunstløp for dummies" i hendene. Lurer på hva de puttet i kaffen sin tidlig på 60-tallet... Men den er søt da. Ugla altså.
























Spennende lesning er det ihvertfall. Over til venstre beskrives en genial innretning, den uunnværlige SKJØRTEJEVNEREN. Dette er et stativ med en beholder med munnstykke på, og en ballong man holder i hånden som man skal klemme på. Man stiller stativet i ønsket skjørtejevnehøyde, og vrir kroppen sakte rundt mens man klemmer forsiktig på ballongen. Krittet inni beholderen fester seg da elegant rundt skjørtekanten, akkurat i det nivå man vil klippe. Jeg syns ihvertfall dette var sørenmeg så smart!!! Og Strikkekoften til høyre hadde jeg så ABSOLUTT kunne tredd nedover Tevangamannen. Han har en tendens til å kle sånne strikkejakker nemlig.


Overraskende mange artikler om gjenbruk finner man også. Her er et gammelt skap handlet på auksjon, malt, dekorert og fylt til randen med babyutstyr. Får man zoomet opp godt på dette bildet ser man de kuleste dyrefigurene. Hvor i all verden er tidsmaskinstasjonen??? Jeg vil tilbake til 60-tallet på shopping. Nååååå!


Åja, og så var det denne da. "Denne forsiden er en kalender. Lim den opp på en papplate og fest bittesmå kalendergaver i tallene". Skikkelig søt assa! Nå nærmer jo jula seg, og her en dag, da Tevangamannen leste avisen, foreslo han at vi kanskje kunne prøve oss på en julekonsert i år. Kanskje denne i domkirken, sa han, og viste meg annonsen. Det første jeg så på bildet var Rune Larsen. Jeg utbryter derfor: Rune Larsen?!??... Det neste mitt øye treffer er deretter Tor Endresen. Videre utbryter jeg, ganske skingrende og skeptisk: LOLLIPOP??? Tevangamannen så plutselig for seg denne julekonserten oppi hodet sitt, med Lollipop-schlägere og en vantro Hanne Krogh på sidelinjen i en overjulepyntet kirke, og gikk deretter rett i langvarig latterkrampe. Dette var kanskje bare morsomt for spesielt interesserte, men det virkelig morsomme kom litt senere på kvelden, da vi hadde lagt oss. Når Tevangamannen er trøtt, sovner han veeeldig fort. Men akkurat før han sovner, når han er på sitt trøtteste, da er det morsomt å føre samtaler med han da. Da snakker han nesten i søvne, og vet ikke helt hva han sier. Iallfall. Jeg sier: Hihi, tenk, Lollipop-julekonsert. Det hadde jo vært no. Hvorpå han svarer, ganske tregt og snøvlete: Tenk at du har fått lov til å ha sånne tanker om Lollipop i SÅ mange år... Jeg lo så jeg fikk vondt. Kanskje humor for spesielt interesserte dette og, men denne er ihvertfall notert og arkivert her i huset.


Nå, over til noe helt annet. Her skal lages varm sjokolade, Nigella-style. Ble nysgjerrig på denne etter tips fra fine Wilhelmines for en stund siden. Ingrediensene taler for at dette blir GØTT, til venstre finner vi nemlig brun jamaicansk rom. Til høyre finner vi til min store overraskelse en potet, noe jeg ikke vet noen ting om, men den skal ihvertfall på hue og ræva ut av min deilige varme sjokolade. Tevangamannen er i skrivende øyeblikk på trening for å prøve å se ut som han til venstre på bildet lenger opp (fantasien får velge hvilket bilde..), og når han er ferdig med det, skal vi gjøre sofatjeneste med varm sjokolade og 4-stjerners reise på TV'n.

Ønsker alle medbloggere en deilig høstkveld. Klem from all of us, to all of you :-)