fredag 17. desember 2010

O hellige ISS

Det er lyst i tunnellen, ikke lenger trøbbel i tårnet, presten synger reint... ISS er kommet, og jula ser ut til å være reddet. Riktignok er vi ikke kvitt elendet før på mandag, men det kunne ha vært så ufattelig mye verre. Tenk at 2 sekunders trykk på pulverapparatet kan gjøre så enorm skade! Men detta går vegen. Nå skal det tenkes positivt. Blant annet får vi renset både gardiner og tepper, alle duker og puter, samt yttertøy og sko. I skrivende stund står to jenter og støvsuger alt vi eier og har. Lyden er som musikk i mine ører  :-)

I mangel på annet å blogge om har jeg tenkt å slå et slag for småfuglene. Jeg er oppvokst med en pappa som brukte MYE tid på å pusle om disse små krabatene. Så fort minusgradene og snøen kom snikende, satte han igang sitt småfugl-apparat. Han samlet brødsmuler, kjøpte frø og meiseboller. Hver kveld før han la seg preparerte han neste dags måltid, og hver dag før jobb brøytet han seg vei gjennom snøen ned til skogen nedenfor huset, klatret opp i  et tre og serverte det beste han kunne yte. Nå har vi fulgt hans eksempel, vi har etablert matestasjon i en busk som står hyggelig plassert utenfor stuevinduet. Og pip-pippene har nå gode dager.


Jeg har lagd fancy pip-pip-mat i år. Jeg smeltet kokosfett, blandet inn villfuglfrø og støpte hele smørja inn i pepperkakeformer. Her har de vært ute på verandaen til stivning, og fikk i den anledning et hyggelig snødryss over seg. Dette var selvsagt planlagt.


Fiks ferdig med snor og det hele. Det som er litt typisk er at pip-pippene ikke er så gira på den fine fuglematen min. De velger heller Tevangamannens plastboks med oppsmuldret flatbrød og solsikkefrø. Jaja, det enkle er ofte det beste. Pepperkake-pippip-maten pynter ihvertfall opp!


I går kjøpte jeg tre av disse finfine meisebolle-holderne på kremmerhuset. De er skikkelig fine, og 39 kr pr stykk må sies å være en fin pris. Så får vi se om pip-pipene vil ha de hjemmelagde meisebollene våre.

Nå venter jeg bare på at minstemann skal sovne, så skal jeg dusje. Etterpå lar jeg ISS seile sin egen sjø og kose seg med å julevaske stua mi, så drar jeg på jobb for å spise julelunsj. Tudeluuu!

onsdag 15. desember 2010

Det var den dagen alt ble så bratt...

Her i heimen er juleforberedelsene planlagt ned til minste detalj. Jeg har en liste over alle gjøremål, og disse er porsjonert ut i små doser hver dag fram til jul. Dette gikk finfint, og vi var så INNMARI glade og fornøyde. I går kveld hadde jeg ryddet et griserotete soverom, og Tevangamannen var akkurat ferdig med vask av yttergang og trapp. Alt innhold i yttergangen var flyttet inn i stua, og det var akkurat da tilbakeflyttingsprosessen skulle settes i gang at det skjedde. Jeg så TV, koste meg med te og kveldsmat, da det rett og slett sa SVOOOOOSJ!!!!!! "Jeg kunne høre Tevanga, men jeg kunne søren ikke se henne", sa Tevangamannen til mamman sin i telefonen etterpå. Sånn går det når 2-åringen stjeler sikringen til brannslokkingsapparatet og man ikke legger merke til det, og bestemmer seg for å ta den årlige "snu-på-hodet-testen". Tevangamannen stakkar visste ikke så mye om sånn pulverapparat-pulver, og tok det i starten med knusende ro. Han glodde mistroisk på meg da jeg sjokkartet løp rundt og lukket dører, dekket over elektiske apparater og jamret "neineineinei"...


Dette må være realitetsblogging på sitt styggeste... Og det støvet var fælt. Heldigvis hadde vi to åndedrettsvern på lager, uten dem var det ikke levelig inne.



Ser nesten ut som om man kan gå skitur her inne. Mulig det er klabbeføre...


Legg merke til firkanten på bordet hvor mobilen min lå.

Uff, stakkar Tevangamannen har vært trist i dag. Jeg tror at han tror at han har ødelagt jula vår, men det er da fremdeles noen dager igjen å ordne opp i dette på. Nå venter vi bare på at forsikringsselskapets takstmenn skal ta kontakt med oss, så de får befart og fikset opprydningsbataljon. Ikke bare å støvsuge opp dette nei! Man skal ikke engang bruke vann på det. I mellomtiden lever vi på kjøkkenet, og der har vi etter min mening klart å få det ganske så koselig. Vi flyttet en gammel sofa inn fra gjesterommet til kjøkkenet, så vi skal ha noe godt å sitte i disse dagene. Nå får jeg jo tilogmed vist sofaen fram til dere! Denne er arvet etter besteforeldrene mine, og hører sammen med den grønne stolen i stua.


Og i dette dautragiske innlegget passer det seg å avrunde med noe godt. Bakte berlinerkranser i går, og de ble rågode! Ikke noe skummelt med kokte eggeplommer i julekaker, var så lett å lage deigen at! Litt priklete å trille dem ut, men resultatet vat verdt det! Nå er ungene lagt, og vi trekker oss tilbake til kjøkkenet. Måtte gjensidige ringe tidlig i morra!!!

mandag 13. desember 2010

Litt ymse aktiviteter på luciadagen

Her går dagene i ett for tiden. Vi er forholdsvis rolige mennesker som har som leveregel at vi helst skal ha litt tid til overs, både for oss selv og hverandre og barna, men disse dagene går virkelig opp i røyk. Eldstemann er heldigvis ferdig med vannkoppene nå, så da venter vi spent på om yngstemann også får skvisa ut noen kopper. Foreløpig skviser han bare ut tenner, så vi får smøre på litt tålmodighet. Bra Eldstemann kom seg i barnehagen nå, etter ei uke hjemme tror jeg han ble litt tullerusk, bare se her...



Jeg tror jeg ble litt tullerusk i går selv... For lee-ee-enge siden kjøpte jeg KK julen, overtent på juleforberedelser som jeg var. Bladet ble nøye lest, og jeg bestemte meg for å teste ALLE ideer det inneholdt. Nå, 1,5 måned senere landet jeg på et litt mer realistisk antall ideer som skulle testes. Altså, èn. I går skulle det altså lages eggehvite-snøkrystaller. Eggehviter pluss melis pluss pittelitt vann = finfin pynt som i tillegg er spiselig. Man kjører alt sammen i en fudprofessor, sprøyter det utover bakepapir i ønsket mønster, drysser med sukker og setter på sølvperler, tørker i 3 dager, og voila, så har man 20 stykk nydelig pynt. Sa oppskrifta ihvertfall. Vet ikke helt hva jeg gjorde jeg, men jeg fikk iallefall 50 stykk. Og da brukte jeg ikke opp alt, så jeg kunne nok ha fått bortimot 60 tenker jeg... Nuvel. Jeg delte guffa i to, og putta litt konditorfarge i den ene, i håp om å få mintgrønn farge. Ble ikke så verst igrunn...




Vi får se om detta blir bra. Vet ikke helt hva jeg skal bruke dem til enda, men håper jeg kommer på noe, for hvis ikke har jeg 50 eggehvitestjerner- og snøkrystaller å spise før 20. dag jul... For å komme unna den tanken kan jeg heller hoppe over til den finfine konglekransen jeg kjøpte for lenge siden, og som enda ikke har kommet opp på ytterdøra. Tevangamannen er nemlig litt skeptisk til å slå spiker i døra... Jeg skal nok få overtalt ham, for den kommer mer til sin rett der ute enn liggende slik på spisebordet. Legg forresten merke til duken den ligger på. Den kjøpte mamma til meg i Danmark i sommer. Den er gammel, håndbrodert og helt nydelig. Snille mamma :-)


Jeg må med skrekk i tastaturet medele at adventssøndagene har rast forbi uten å ha gjort seg veldig gjeldende her i huset. Men nå har jeg pella ut adventskransen fra kottet, en meget brannfarlig en sådan. Og jeg har bare 4 lys som passer foreløpig, så jeg tør ikke tenne dem før jeg finner flere... Kan ikke gå tom før 4. søndag! Greinene fant jeg i hagen, masse panduro-perler er viklet inn på en ståltråd og dermed surret rundt, pluss diverse bånd, kongler og kuler. Og hoppsann, må ikke glemme ugla. Lysholderne er gamle juletrelys-klyper, og vil absolutt ikke stå beint, hvor mye jeg enn vrir på dem. Lysene ser derfor litt vindskjeve ut på bildene...



Den trenger egentlig en liten støvtørk, og greinene har krympet litt etter at de tørket skikkelig. Den trenger derfor også en liten oppstramming. men utover det funker den bra! Er litt stolt over at jeg har lagd den helt selv.Vanskelig var det heller ikke :-)

Nå står kveldsmat på programmet, uff, klokka blir nok halv to før jeg kommer meg i seng denne gangen også...

fredag 10. desember 2010

Framdrift på gutterommet

Som regel er det umulig å få gjort en eneste fornuftig ting når jeg er hjemme alene med begge guttene mine. Men for to dager siden skjedde et under. Vet ikke helt hva det var, men gutta lekte seg fint sammen på egenhånd, til tross for at den ene er 10 mnd og den andre 2 år og 8 mnd. Dette førte til at jeg fikk hengt opp ei tallerkenhylle, et bilde og hele tre skoleplansjer på gutterommet. Jihaaa!


Litt uklare bilder dette, men det var det beste jeg klarte i dårlig lys. En liten knert snek seg også med på bildet. Digger sånne knerter i body og strømpebukse, med tilhørende tjukk bleierompe :-)


Endelig kom neshorn-plansjen opp på spiker også. Nå vil ikke knerten være linselus mer, og bestemmer seg for å finne storebror. Mye gøyere å sabotere puslespillet han legger på stua enn å henge rundt fikse-mamma. Overse skuffene uten knotter, vi kan aldri lukke dem igjen, da blir det forferdelig kronglete å få dem opp. Knottene er innhandlet, og ligger på vent til neste fikse-kick.


Hjemmemekket bilde med container-ramme. Den bærer litt preg av dette, men tror ikke gutta bryr seg. Eldstemann syns det var veeeldig fint! Bakgrunnen er et ark fra en blokk kjøpt på panduro, og i tillegg har jeg klistret på litt perlerier, glansbilder og klistremerker.

Nå skal kvelden avsluttes med en julebrus av fiiineste sort, nemlig Dahls. En god kompis av Tevangamannen var innom i dag og avleverte tre kasser. Tenk, det er 72 stykk det! Vi får ikke tak i Dahls julebrus her i Østfold, så gleden var stor. Nå kan jula bare komme :-)

onsdag 8. desember 2010

Er det mulig...

...å savne blogging så masse at jeg heller sitter foran data'n og trykker enn å lage meg mat, enda så sulten jeg er??? For å gjøre en lang historie kort, årsaken til min lange, eviglange ufrivillige bloggeferie er som følger: Syke barn, reise til Trøndelag, umiddelbart etter hjemkomst fra Trøndelag --> besøk, umiddelbart etter besøk dro hjem --> førjulstur til Hafjell med venner --> natt til dagen vi skulle reise hjem til Fredrikstad --> 2-åring med omgangssyke, som viste seg å være oppstarten på vannkopper da vi endelig kom oss hjem, og her sitter jeg. Hjemme med sykt barn på 4. dagen nå. Og vannkoppene tyter ut i takt med sekundviseren på klokka... føles det som ihvertfall. Jeg har ikke hatt ett eneste SEKUND til overs å blogge på!! Og nå er abstinensen nådd så store høyder at jeg dropper å SPISE for å få blogget igjen! 

Men nå er det nok klaging. La meg heller si til Tuppelure og Rosa at det rørte meg stort da jeg logget på og fant savne-kommentarene deres. Dere er bare gode! Og jeg savner dere også. Alle sammen!!! Jeg skal prøve hardt å komme sterkere tilbake :-) 

Men oppi alle senere tids begivenheter har jeg da fått fylt på med litt koselige ting også. I Trøndelag for eksempel dro mamma og jeg til butikken en av hennes beste venner driver på Fannrem. Den heter Reinhekla, og er en av de fineste butikkene jeg vet om. Her handlet jeg gamle julekuler, lange tynne lys og disse tøffe grisene lagd av søppelsekker:


Tøffe, ikke sant? Guttene mine fikk en hver. Vel hjemme i Fredrikstad igjen fikk jeg presset inn en times juleverksted en kveld. Måtte det etter et besøk på Staples som resulterte i et lass med krepp-papir. Fikk knota til disse:


På Hafjell skulle vi både stå på ski, shoppe og kose oss i hytta. Det hele viste seg å bli en orgie i 20 minusgrader, øyekatarr og etterhvert oppkast. Jippi!!! Men på Hafjell lekeland (som virkelig reddet oss) hadde de disse søte plakatene:





Søndagen vi skulle reise hjem fra Hafjell hadde jeg planlagt å ta toget fra Lillehammer til Oslo på morgenen, for å gå på Designernes eget julemarked sammen med min gode nabo, mens Tevangamannen skulle kjøre hjem med ungene alene. Da eldstegutten spøy 4 ganger natt til søndag holdt jeg på å klikke på verden og universet. Morgenen kom, toget gikk og jeg satt fremdeles på hytta med alt skjegg i postkassa. Men overlevelsesinstinktet kicket kjapt inn. Pasienten kviknet bra til på morgenen og kunne ikke finne nok mat å spise, så vi satte inn reservegiret for å komme oss kjapt avgårde. Vi som vanligvis er tregest i klassen nådde ny rekordhastighet i å pakke, vaske og dra. Tror vi var oppe i mach 3 på et tidspunkt... Da klokka ble kvart over to innfant jeg meg på DogA, sånn passe på høygir og meeeget klar for marked. Min fantastiske nabo hadde allerede gått rundt i 2,5 timer og ventet på meg, og etter en kaffe og et halvfrossent (!) eplekakestykke var vi i gang. Himmel, så mye fint!! Her er det som ble med meg hjem:


Herlig bilde i gammel ramme som faktisk i skrivende stund har kommet opp på veggen på gutterommet.


De fineste telysestakene med griser fra Ann Cecilia Baumann. Hun hadde noen utrolige tøffe kopper jeg gjerne skulle kjøpt, men jeg måtte dessverre begrense meg. Ta en titt på dem på hjemmesiden hennes. Telysestaken som står fremst kjøpte jeg av noen andre, men husker ikke hva de het. Fin er den ihvertfall! 


Tøffe skjærebrett fra Ola og Kari.


Det fineste smykket fra Everyday glory.

Etter markedet trasket vi opp til Birkelunden, fant oss en tapasrestaurant og spiste oss gode og mette. Min gode nabo har bodd på Grünerløkka før, og hadde lyst til å vise meg et av hennes yndlingssteder, Bar Boca. Derfor gikk vi dit etterpå, og der kjøpte vi oss likesågodt hver vår drink. Jeg valgte "hot buttered rum", som besto av kubansk mørkt rom, mykt smør, brunsukker, kanlstang, malt muskat, hjemmelagd vaniljesirup og varmt vann. Intet mindre!! Bar Boca traff meg absolutt rett i hjertet. Gode og varme både utenpå og inni trasket vi ned til Oslo S og fant toget hjem. 

Nå er klokka blitt halv tolv, og alt jeg vil i hele verden er å titte inn til alle dere herlige bloggere for å se hva dere har bedrevet de siste tre ukene. Men magen skriker, klokka går og i morgen er det atter en dag hjemme med to små. Det får bli i morgen. Klemmer til alle der ute :-)