Gått a' banen!!!

Her i huset er vi nok en gang slått ut av sykdom. Dette har resultert i at jeg ikke har vært på nett i det hele tatt, og overraskelsen er derfor formidabel, for her har det skjedd ting!! Tenk, mitt lille kjøkken fikk heder og ære i NIB-jentenes galleri. Jeg ble så hoppende glad at man skulle tro jeg hadde vunnet førstepremie. Masse, masse skjønne kommentarer har jeg fått, og sannelig var det ikke hele 11 nye følgere der!! Hjertelig velkommen skal dere være! Nå må vi bare se til å bli ferdig med alle basiller og snusk, for nå presser bloggelysten seg virkelig på. Jeg har vært syk i 4 dager, og nå er det Tevangamannens tur. Jeg har bedt til alle som kan bes til om at ungene må få slippe, så får jeg se om jeg har noe goodwill i de himmelske banker. Noe som hjelper på sånne litt tungrodde dager er ungenes herlige humør og påfunn. Vanligvis er det eldstemann på 3 som har gode kommentarer for tida, men i dag slo minsten på 1 år til. Han er blitt litt av en klatremus den siste uka, og vi har skjønt at vi må sikre heimen på en helt ny måte fremover. Allikevel så jeg IKKE denne komme:

Den observante leser kan kanskje pønske ut klatreruta opp, og det skal her understrekes, at ingen har hjulpet ham på veien, bare ham selv. Storebror kom sånn passe himmelfallen inn på kjøkkenet og sa: "Mamma, Teodor er OPPI skuffa han." Jeg svarer skeptisk: "neeei, det går vel ikke an. Ikke hele Teodor vel". Det var da treåringen svarte: "Jo, HELE Teodor!" at jeg slang fra meg det jeg hadde i hendene og løp inn på gutterommet med hjertet i halsen. Der satt han, godt fornøyd og lekte så fint. Jeg spanderte ett bilde, og så var det rett ned i lavlandet igjen. Men han var jo ganske søt der han satt da ;-)