Formiddagsfri

Det er fredag, været er strålende og varmt, jeg har formiddagsfri og er... inne??? Sabla tullete. Men når ånden kommer over meg, da må jeg bare henge på. Siden Tevangamannens brannslokningsapparat-fadese i jula har jeg hatt en rimelig kjedelig håndvaskejobb på vent. Pulveret fant veien inni dukskuffa, og alle de fine gamle dukene mine måtte vaskes og strykes. KJEDELIG!

Sannheten er at jeg sjelden bruker disse dukene, av den enkle grunn at da må de plutselig vaskes innimellom. Men samtidig er det jo så synd å bare pynte innsida av skuffene. Jeg skal absolutt ta meg i nakken og bruke disse skattene mer, så vil tiden vise om gutta boys holder seg unna med skitne fingre og kriblende ødeleggelsestrang!

Etter at dukene var glattstrøkne og jeg helt krøllete av svette, ventet dagens lunsj. Jeg er for tiden på knekkebrødvogna, og prøver å finne andre pålegg enn brunost, som jeg har spist hver dag nå siden tidenes morgen. Plutselig åpenbarte en brie seg i kjøleskapet! Og en overmoden mango lå på benken og krevde å bli brukt bittelitt før den gikk i søpla. Med litt ringblomst-garnityr ble lunsjen... slukt! Gurimalla så godt dette smakte. Med en fancy roselimonade til var jeg riktig så fornøyd med dagens lunsj.

Så ble det sannelig tid til overs til å velte seg litt i lopper. Jeg følte meg litt i det gule hjørnet i dag, og gikk for en skikkelig utstilling. Hatteesken og gullkoppene oppå den kommer fra en ny liten skatt av en butikk som har åpnet her i Fredrikstad. Den heter Villa C (tror jeg) og ligger veldig beleilig rett i nærheten av der jeg bor. De har de nydeligste ting, og har åpent onsdag til lørdag. Platene og platestativet er mammas gamle, og endelig har jeg fått kjøpt en platespiller å spille dem på. Må bare bytte støpsel nå, så er det bare å svinge seg. Bambien fant jeg i en nydelig antikvitetsbutikk utenfor Fjällbacka i sommer, og knuste den med en gang jeg kom hjem. Hyl! Men heldigvis lot den seg lime, og jeg er atter glad og lykkelig. "Luggum"-bildet har jeg perlet og satt i en gammel ramme. For dem som ikke er trøndere og har dette ordet i sitt vokabular kan jeg bare si at det er en betegnelse på noe som er koselig, eller passer fint. En person kan også være luggum. Ellers er Dumbo-boka ny, frk detektiv og eventyret om skinnvotten er mine gamle. Sistnevnte er et herlig eventyr som Ole Gabriel elsker å høre. Bollene kommer fra frimarkedet  i gamlebyen, og duken, grytelappene og hekleduken fra Zoe gjenbruk på Sellebakk. Den store duken var latterlig billig, den kostet bare 45 kroner, og blir sikkert super til påske. Tallerknene husker jeg sannelig ikke hvor dukket opp hen, men jeg elsker den fremste gule. Det er visst en serie, jeg har nemlig også en mintgrønn en. Gakk-gakken med andunger er ny, og skal kunne trekkes opp, men virker dessverre ikke. Fin er den uansett, så den var verdt pengene. Puh! Loppemaraton ble dette. For ikke å snakke om benken alt står på, den ble med hjem fra et marked i Strømstad i sommer, og kostet 600 kroner. Jeg digger den, Tevangamannen er litt usikker.

Til slutt må jeg bare skryte av en for en gangs skyld vellykket bakst, nemlig disse hindbærsnittene. Oppskriften fant jeg på Wilhelmines blogg, og de smakte fortreffelig! Neste gang skal jeg være litt mindre raus med melisen bare. Ble en anelse mye, men Å så godt.

Nå må jeg løpe gjennom dusje og komme meg på jobb i tide, og resten av helga er det bare jobb og jobb på programmet. Dere som har fri, nyt helga. Og hvis noen loppelystne Østfoldbloggere (eller andre) legger ruta forbi Villa C, er det bare å hinte frempå, så serverer jeg alltids kaffe og hindbærsnitter litt lenger opp i bakken :-) Tudelu!