Dobbelt opp

Jeg har en kronisk lidelse, og den har flere navn. Den kan kalles bestemmelsesvegring, ta to, dobbelt opp, og sikkert mange andre navn. Kort sagt går det ut på at hvis det er mulig å ta med seg/kjøpe flere varianter av samme ting, så gjør jeg alltid det. Skal jeg ha servietter (for å ta et eksempel..) foregår det gjerne slik: Å, disse var fine. Men åj, de finnes i både blå og grønn! Oh no, what to do? Til serviset jeg skal dekke med kan jeg jo bruke begge... Nei, skjærer igjennom her. Tar grønn!! Men så kicker det viktige momentet inn: Hva om jeg står der på lørdag kveld og skal dekke bordet, og så ser jeg med begynnende skrekk at det passer bedre med blå??? Den overordnede prosessentralen tar avgjørelsen lekende lett: Det må bli begge to. Gange denne situsjonen med alle valg jeg må ta på livets vei, så forstår vel enhver at jeg er i stort behov for en ekstra uke ferie i året. Puh! La meg for ordens skyld presisere at dette som regel gjelder materielle ting, ikke basale ting som for eksempel kjæreste :-) (rodde meg fint inn der vel..) Rundt omkring i huset ligger det derfor svære hauger med dobbelt opp. Det kan for eksempel utarte seg slik:

For å være brutalt ærlig ser haugene sjelden sånn ut. Men bortsett fra et par ting jeg plukket ut av en skuff for å komplettere helheten, lå faktisk alt dette og fløt rundt i stue og soverom. Hm, hvis jeg begynner å rydde nå, så kanskje det blir ordnede forhold til helgen?