Julehygge

I og med at vi nettopp har flyttet, og fordi vi ikke skal være hjemme i jula, så har vi ikke lagt hele vår kropp og sjel i juleforberedelsene i år. Vi har ikke bakt en eneste kake eller kjeks, og vi har ikke planer om å stripynte her heller. Men helt fritt for julehygge er det allikevel ikke. Vi har hatt litt juleverksted, og det kjøres hardt på skomakergata på dvd (ettersom vi ikke stresser med å ordne tv-signaler). I går kveld, i vinterens mulm og mørke, tok jeg med lommelykta og ruslet ned i den bittelille kjelleren vi har under huset. Der hadde forrige eier nemlig satt igjen noe jeg setter STOR pris på.

Disse norgesglassene er kjempedigre! Har ikke sett sånne før jeg. Og nå er jeg den heldige eier av fire stykk :-) Kjempefine med kubbelys i. Akkurat disse kubbelysene var jo svært så julete og...  Noe annet som skaper litt hygge er disse papirballene som henger i vinduet. De er kanskje ikke typisk julepynt, men de gjør seg bra der oppe.

Disse kjempestore vinduene er forresten noe av det jeg liker aller, aller best med huset vårt. De er to meter høye, og kan kalles smykker spør du meg. Å som jeg gleder meg til den dagen vi kan sette på ordentlige vinduslister, og male dem ferdig. Lengt!! Den kortsiktige juleplanen var egentlig å kjøpe og henge opp den størsteste papirstjerna vi kunne finne, men vi fikk aldri ut fingeren. Nå har jo alle sånne stjerner, og selv om jeg syns de er grisefine, så har jeg mer lyst på noe ikke alle andre har. Jakten pågår altså.

I flyttekaoset dukket det opp en liten skatt. En julepostlomme Tevangamannen har fått med seg hjemmefra ett eller annet sted. Han var klar for å gi den bort til Fretex, og jeg hylte STOOOPP! Jeg fatter ikke at jeg har misset denne, men nå henger den på kjøkkenet, og den er så fiiin!

Like fin er evighetsjulekalenderen jeg kjøpte i Den Gamle By i Århus for to år siden. Den har små figurer man skyver fram fra baksiden. Det sære med den er at den starter på 6. desember, visstnok gjorde flere adventskalendere det for lenge, lenge siden. Hvorfor vet jeg ikke, men det står det ihvertfall bak på denne. Kalenderen er litt ustabil, hvis noen går hardt forbi på golvet, så smetter nissekona på nummer sju bak treet sitt og streiker. Engelen på nummer nitten har det motsatt, den har tydeligvis et stort eksponeringsbehov, for den titter fram hver gang jeg smeller lokket til brødboksen hardt igjen. Moro er det lell, og jeg kan bruke kalenderen år etter år etter år.

Nå har de overtrøtte ungene mine endelig sovnet, og jeg skal ta fatt på dagens obligatoriske ryddesjau. Sannelig tror jeg ikke at jeg skal rote litt i flyttelasset etter noen julete puter og lysestaker etterpå. Man får lett julestemning av å blogge om julestemning :-) Fin lørdagskveld til de som måtte titte innom!