Oppdatert vinduskarm

Det tok sin tid, men endelig var også denne heimen kvitt jula 2011. (At juletreet fremdeles står fastmontert i juletrefoten og ikke kom lenger enn ut på trappa, det er uvesentlig.) Det ble litt tommere i stua, men denne gangen var det faktisk bare deilig. Vinduskarmen derimot, den ble litt for tom. I dag tok jeg meg en tur til nedre gemakker (les: 1. etasje) og rotet litt i flyttelasset. Jeg hadde ikke noe spesielt i tankene, men plutselig kom jeg over disse lysestakene som var noe av det som sto igjen i besteforeldrene mine sitt hus da alle hadde tatt det de ville ha. Da jeg var liten syntes jeg disse var forferdelig stygge, og at bestemor ville ha dem i huset var for meg et mysterium. Kanskje det var derfor jeg tok de med meg i siste liten. Ikke vet jeg, men jeg pakket dem godt ned i papir og plast, de ble stukket unna og glemt. Helt til i dag. Og for en gledens dag! For nå elsker jeg dem :-) Og det rareste er, at det gjør Tevangamannen også!!! Nå står ikke verden til påske!

De er omhyggelig knust og limt sammen igjen opptil flere ganger, og derfor må jo mine salige besteforeldre ha vært glade i dem. Nå er det min tur.

Mer vinduskarm-stæsj. Herlig fotoapparat fra loppis, fiin øyenstikker-telyslykt fra Kremmerhuset, telysestake kjøpt på Designernes eget julemarked 2010, fin gammel boks fått i innflytningsgave, og blekkhus og liten lysestake gravd ut av lort og fuss oppe på loftet i uthuset vårt.

Akk, så fort en dag går. Jeg skulle legge meg klokka 22:00, og ikke vet jeg hva som skjedde, men nå er klokka 00:17. Blir en del kaffe i morra på jobb tenker jeg...