torsdag 17. mai 2012

Bunad

Den store dagen både kom og gikk, og alt i alt ble det en fin dag. Været ble faktisk ganske bra, og vi fikk både sett tog og spist de obligatoriske pølsene og isene. Litt slitne var vi etter et par netter med lite søvn ettersom minstemann har putret på en temperatur over 38,5 i noen dager, men med noen kopper kaffe i skrotten gikk dagen sin gang. Begge guttene var faktisk så slitne at de sovnet sammen i vogna til minstemann, og en undrende dame kom bort til oss og lurte på hvilken unge vi hadde, ettersom det stakk 4 ben ut av vogna. Hun fikk kikke inn under kalesjen, og kunne fortsette dagen uten å være urolig for at Fredrikstads borgere hadde startet avl av firbente barn.

Jeg har lite pynt og fjas å vise bilder av ettersom vi aldri kom så langt at vi fikk ordnet sånt her hjemme, men noe jeg må vise frem er bunaden min. Den er jeg ganske så stolt av nemlig! Mamman min har nemlig vært med og lagd den. Og da mener jeg ikke at hun har sydd den, men hun har vært med og rekonstruert den fra gammel draktskikk. Den heter Orkdalsbunaden, og er feiende flott spør du meg :-)


Der andre bunader gjerne har kritthvite skjorter, har min en serk i en mer naturlig farge. Det heter serk fordi den går ned til under knærne. Livet (på bunader heter det ikke vest, men liv) er mørkelilla i bunnen og har rosa blomster på, og stakken (altså stakk, ikke skjørt!!) er burgunderfarget. Det er viktig å bruke riktige termer i bunadsspråket, ikke sant modern ;-)


Det eneste av sølv på hele bunaden er denne lille sølja. Serken knytes i halsen med bånd med dusker på, og istedet for mansjettknapper brukes enkle, hvite bånd. Folk flest før i tida hadde ikke råd til å pynte seg med edle metaller, og for at bunaden skal være så autentisk som mulig, er denne like enkelt utstyrt den dag i dag. Det hører også til en lue som man skal knytte et tørkle rundt. Denne er svart for de gifte, og småmønstrete i brunt for de ugifte. Ettersom jeg regner meg så godt som gift har jeg svart lue.


Forkleet er bare helt nydelig, det har så mange og fine detaljer.


Noe annet som ble praktisert før i tiden var større utstrekning av det man i våre dager ville kalt "mix and match". Man hadde ikke en enkelt bunad som kom i rød, grønn eller blå, istedet kunne man sette sammen liv, serker, stakker, forklær, sjal og jakker som man selv ønsket. Orkdalsbunaden fungerer derfor på samme måte. Man kan velge mellom mange forskjellige farger på de forskjellige draktdelene, ulike mønstre på forkleet og ulike sjal.

Ja, dette var dagens bunadsopplysning. Jeg kunne ha skrevet et fyldig innlegg om mannsbunaden fra Orkdal også, den er superfin. Men dere får heller ta meg på ordet. Nå skal jeg henge finstasen min bort i skapet til neste gang, som dessverre sikkert ikke kommer til å bli før neste 17. mai.

5 kommentarer:

Wilhelmine sa...

Hei på deg, bunaden er jo bare helt fantastisk flott. Håper du har kost deg i dag;) Klem Nina

Rosetrend sa...

Hei!

For en flott bunad du har! Kjekt å lese fakta om den også. Etter gårdagen var det fram med bunadsleksikonet til ei venninne. Det er virkelig mange fine bunader her i landet!

Ha ei riktig god helg :)

ReVinyl sa...

Den var supernydelig!

I motsetning til (unskyld) den
træge trønderbunaden (som jeg har).
Det er håp for generasjon etter meg ;)

Fin hælg!
Siw

Mari Ann / the Folding Chair sa...

Når jeg nå ser at du har Orkdalsbunad lurer jeg på om vi kan være i slekt? Pappa er fra Orkanger (Geitastranda). Heter Sletvold.

Anonym sa...

Hei
Jeg har samme bunad, og det i så og si akkurat samme fargesammensetning tror jeg. Jeg er født og oppvokst i Orkdal, så det var veldig naturlig å velge denne da jeg skulle kjøpe for noen år siden. Ha en fin 17.mai-feiring i den flotte bunaden din. :) Randi