Ventetid

Vi har hatt oppussings-stillstand hele uka. Det gjør forsåvidt ingenting ettersom vi er fast bestemt på å ikke stresse med dette prosjektet. Stress kommer det lite godt ut av. Allikevel er jeg rastløs, for jeg vil innrede!! Jeg lengter etter et strøkent rom hvor jeg kan gyve løs med alle mine ideer på en gang. Sukk, denne følelsen er nok temmelig universal for alle damer i en eller annen oppussingsfase...

Jeg trøster meg med at gulvet er støpt, tørket og klart, og nå mangler kun golv, panel og listverk. Ovenfor står jeg i trappa og tar bilde ned mot blivende entre - eller kan jeg kalle det hall? Først ville vi ha et ekstra rom her, men så forsto vi verdien av å ha god plass i gangen. Derfor blir det stort og åpent, og kun et lite toalett og en liten bod her. Veggen kommer der den hvite greia stikker opp fra golvet. Toalett til venstre, og bod til høyre.

Jeg er innmari fornøyd med at alle golv endelig er rette. Det samme kan ikke sies om tak og vegger... Det skiller visst 15 cm høyde på den høyeste og laveste takhøyden inne på kjøkkenet... Takk og pris for at vi har en flink snekker som fikser dette lett som en plett :-)

Her har vi malt opp fargene vi kommer til å bruke på golvet (mørkest) og kjøkkeninnredninga (lysest). Begge er gråfarger, og de går i samme fargetone, så de passer veldig godt sammen. De korte plankene er de to breddene vi prøver å velge imellom på golvplankene. Ikke lett dette, jeg er innom her minst en gang om dagen for å vurdere.

Jeg har også samlet opp flere avskallede malingsflak fra kjøkkenet i 2. etasje. Flere av disse fargene er kjempefine, og sklir rett inn i rekken av mine favorittfarger. Det hadde sannelig vært morsomt å scannet dem og brukt dem, enten på møbler eller vegger. Tiden får vise, og i mellomtiden ligger de trygt på "lager".

Her i blivende stue på bildet over hadde jeg litt av en seanse på fredag. Jeg hadde en etterlengtet fridag, og satt og åt frokost i morgenkåpe da jeg hører et dunk nedenifra. Jeg syntes det var litt merkelig ettersom snekkerne ikke skulle være der hele uka, men tenkte kanskje jeg hadde hørt feil. 10 minutter etterpå kom dunk nr to og tre, og da kikket jeg ut av vinduet for å se om snekkeren kanskje var innom allikevel. Men ingen bil. Jeg mannet meg opp, tøflet inn i Herr T's sko (sånne med lang tupp...) og tuslet nervøst ned, fremdeles iført morgenkåpe. Ingen svarte da jeg ropte hallo, så jeg gikk helt ned til kjøkkenet. Ingen der. Ingen ute, og ingen noen steder. Lettet snudde jeg meg kjekt for å vende tilbake til frokosten, da et voldsomt spetakkel brøt løs bak meg. Tenk at en liten pip-pip kunne lage så mye bråk! For det var nettopp en fugl som hadde forfjamset seg inn i huset! Da rakkeren nektet å fly ut gjennom vinduene jeg åpnet, men heller søkte tilflukt i stua, begynte sirkuset. Jeg grep en isoporplate, og prøvde å husje inntrengeren i riktig retning med den mens jeg samtidig jogget rundt på bjelkene på bildet over. Husk at jeg fremdeles er iført morgenkåpe og Herr T's sko med lang tupp som er ganske mye for store for meg. Ganske dårlig HMS egentlig... Da pippipen dukket ned i et hulrom i grunnmuren for å gjemme seg, forsto jeg at dette ikke nyttet, og satte verandadøra på vidt gap, for så å rolig vende tilbake til frokosten. To timer senere gikk jeg ned og sjekka (hadde skiftet klær...), og da var fuglen bokstavelig talt fløyet. Slitsomme greier altså. I forrige uke hadde en katt sneket seg inn i kjellerrommet under stua, så jeg lurer på hva det neste blir. Rådyr kanskje?

Fin ny uke til deg, jeg gleder meg til i morgen, for da skal jeg til nabolandet og boltre meg på søstrene Grene. Akkurat nå sliter vinden i veggene, og jeg er god og varm inne. Tudelu :-)