I denne mørketid...

...må man finne lyset andre steder. Jeg fant mitt på kremmerhuset i form av en diamant-lyslenke. Dessuten bor mine to små lys bak denne døra. I dag kom for en gangs skyld sola frem og laget en deilig dag hvor det faktisk var mulig å drikke kakao i hagen uten å fryse til is, det er jo ikke dårlig på den 18. november. Før det satt vi alle mann og så på Bippe Stankelbein på youtube til langt utover formiddagen. Tenk at man kunne glemme at noe var så morsomt ??

Og nå greier jeg ikke å holde jula tilbake mer. Nå fråtser jeg i tradisjoner og glansede magasiner med alskens mulige og umulige førjulssysler, og selv om jeg vet at jeg ikke får gjennomført en brøkdel engang, gjør ikke det noenting. For jeg forstår nå at det er dette som er jula for meg. Adventstida med sine forventninger og kribling i magen når man drømmer om det man har planer om å gjøre.

Og på toppen av det hele har vi startet på en gedigen James Bond-kavalkade. Det går litt på trynet, slitne småbarnsforeldre som vi er, stort sett sovner begge to før vi har kommet halvveis. Men koselig er det allikevel. Foreløpig har vi kommet til nr. 4, thunderball, og det er knakende moro :-) Kanskje vi får sett skyfall nærmere sommeren en gang? Det er ihvertfall sikkert at vi har mye å glede oss til!