Vichy og status quo

Det ble sannelig en uttalt bloggtørke gitt... Jeg er generelt en dårlig bloggerske for tiden. Jeg husker rett og slett ikke å fotodokumentere alle livets små og store lysglimt fortløpende, for det meste er jeg opptatt av å nyte det som skjer uten å måtte stoppe opp og finne frem fotoapparatet. Alle de bakverk som ble revet bort fra fatet før noen ofret fotoapparatet en eneste tanke.. Alle strøkne ryddige rom før det sa pang og ungene pluss legoen var et faktum, osv. Men egentlig er sannheten at jeg ikke har giddet. Vi bor jo fremdeles i et tydelig halv/uoppusset hus, og bakgrunnen for eventuelle fotografiske gullkorn og rykende ferske bruktskatter er ikke akkurat så pen. Da blir det ikke like moro å ta bilder heller, og når jeg i dag plutselig har et bruktfunn verdig champagne å vise frem, da har selvsagt mannen stukket av til andre siden av byen med det fotoapparatet jeg vanligvis ikke gidder å bry meg med. Jeg vil blogge dette NÅ, dermed basta. Derfor må dere ta til takke med råtne mobilbilder. Jeg har nemlig vært i en fantastisk antikklåve på Hvaler og funnet dette: (Og mange ganger unnskyld for bakgrunnen, oppussing in progress er sjelden pent å se på...)

Damen med låven kalte respateks-bordet og stolene for "Vichy-settet", og det er nesten det fineste jeg noen gang har sett. Vekta er også herlig, den var det faktisk Herr T som ønsket seg. De gule bollene er keramikk lagd av damen selv, og har helt riktig gulfarge.

Vekta skal Herr T veie epler og bær på. Vi skal nemlig prøve oss som saftkokere i høst.

Fine, fine gule fargen. Og her kommer blåfargen på bordet til sin rett også. Jeg må med hånden på hjertet si at den låven var en skattekiste av dimensjoner. Men prisene var også i en helt egen liga. Damen bor størsteparten av året i Belgia, og tar med seg masse fint til Norge som hun selger i låven på sommeren. Tenker man på at hun først sporer opp skattene, frakter dem til Norge og betaler toll, så er kanskje ikke prisene så ille allikevel... Hun har åpent i ca to uker til, og så stenger hun for sesongen og reiser nedover. Man kjører nesten til Skjærhalden, og så står det et lite og anonymt skilt i veikanten i et kryss, og langt utenfor allfarvei dukker låven opp. Vi har kjøpt noe mer av henne, noe som er så stort at vi må demontere det hos henne og montere det sammen igjen i rommet det skal stå i, og det er så fiiint!! Men det krever sitt eget blogginnlegg. Nå skal jeg vende tilbake til å glo på regnet mens jeg venter på at klokken skal bli så mange at min siste vakt på jobb før ferien skal starte. Når 10 timer nattevakt er unnagjort, er det tre ukers frihet på agendaen. Jippi!!!

Bruktbutikkskatt i Spydeberg

På onsdag satte jeg meg i bilen og suste avgårde til Spydeberg, og målet var den rykende ferske bruktbutikken Retos nye gårdsutsalg på Løken Store. Mumsi med bloggen "Med et lekent sinn" tipset om butikken, og jeg kunne ikke finne noen bedre måte å bruke en fridag på enn å legge ut på roadtrip til indre Østfold. Da jeg "landet" i Spydeberg måtte jeg foreta en liten stopp og orientere meg, og foran meg åpenbarte det seg det fineste motiv, med denne låven som kneiset oppe på toppen bak en knall gul rapsåker, og i tillegg denne gule bilen. Motivet ble omhyggelig knipset, og overraskelsen ble stor da jeg etter noen minutter forsto at jeg akkurat hadde tatt bilde av bestemmelsesstedet mitt... Så var det bare å trille bilen over veien og opp bakken :-)

Ute foran inngangen kan man sette seg ned litt og strekke bena etter den lange kjøreturen, som i mitt tilfelle godt kunne ha vært kortere, hadde jeg ikke kjørt feil i omtrent alle veikryssene.

Inne åpenbarer det seg en lys og fin butikk med MYE fint!!

Man kan for eksempel slå seg løs i retroplast-avdelingen. Her var det noe for enhver smak!

Mye spennende på disken, og de hyggelige damene serverte gratis kjempegod kaffe fra kaffemaskinen bakerst i bildet.

I stoffavdelingen var det mye å velge i. Her fantes til og med noen fargeglade retrodynetrekk, for den som liker sånt :-)

Denne sofaen økte pulsen min flere hakk, for ikke å snakke om den blå telefonen under stålampa.

Litt uklare mobilbilde dessverre, men dere ser vel alle de fine tingene allikevel?? Helt bak i bildet er det en liten lekekrok for utålmodige barn som er med mamman sin på skattejakt.

De to koselige damene som tok i mot en loppejeger som meg med åpne armer, brede smil og varm kaffe. Og by the way, sjekk kjøleskapet!!

Løken store er propp full av skatter og ting, faktisk er både kjeller og loft fylt opp av møbler og lamper. Dette er et sted vel verdt turen, man kommer garantert ikke tomhendt hjem. Se nettsiden deres for mer info om åpningstider og adresse, og stiftelsen Reto som også driver bruktbutikk i Oslo og i Tromsø. God tur til Spydeberg :-)

Drømmedager

Altså, nå har jeg hatt noen av de koseligste dagene på leenge. For det første har jeg vært på besøk hos en meget søt og hyggelig dame, for det andre har jeg vært på tidenes loppetur, og for det tredje er sommeren innom og løfter humøret enda noen hakk.

For å ta besøket først. Jeg var så heldig å få lov til å kjøpe to av Wilhelmines vatt-skatter. Og ettersom hun bor i nabobyen, tok vi utvekslingen over en kaffeslaberas hjemme hos henne. Maken til koselig dame skal man lete lenge etter. Vi hadde så mye å snakke om at vi nesten ikke rakk å snakke ferdig om en ting før vi måtte hoppe videre til neste. Og jeg fikk attpåtil servert de deiligste scones, vafler, te og kaffe. Jeg fikk også hilst på stort sett resten av Wilhelminefamilien. Fine de og :-) Wilhelmine, jeg kommer gjerne igjen, og da kan det hende jeg klarer meg uten eskorte ut av byen ;-)

Jeg knipset flere bilder hjemme hos Wilhelmine, men jeg er dessverre en dårlig fotograf, så kun disse slipper gjennom nåløyet denne gangen:

Alt dette smakte helt nydelig. Kunne ønske jeg hadde en sånn scone foran meg akkurat nå...

Fiint skap med finfine ting. Sjekk den arkivskuffen da!

Den herligste skoleplansje. Og sofa. Og vegglampa...

For ikke å snakke om vatt-teppene! Det var mange fine altså. 

Dagen etter Wilhelmine-besøket (svevde enda på en god følelse av hygge) la jeg ut på roadtrip i all ensomhet. Bestemmelsesstedet var Spydeberg, og målet var loppefunn. Da jeg fant frem til førstnevnte, kom sanneligen sistnevnte rekende på den berømte fjøla. Jeg besøkte nemlig stiftelsen Reto's nye store gårdsutsalg på Løken Store. I morgen skal jeg lage et eget innlegg om stedet, men jeg bare MÅ vise alt jeg fant. Jeg snubla også over en gammel skole med brukt og antikk i hele 1. etasje og i alle uthusene (det var mange...). Der gjorde jeg turens storhandel. Her kommer alt i skjønneste forening, også med vattskattene fra Wilhelmine:

Se på lampa!!! Jeg er så innmari glad for at jeg kjøpte denne av mannen med den gamle skolen. Den var ikke billig, men verdt hver krone. En dame fra Mysen har sydd skjermen, og selgeren selv har dreid treet til lampefoten. Det hele ble mekket sammen med stang lagd av en metallarbeider. Da lampa ble lagd gikk skolemannen på yrkesskole. Koselig å vite historien bak lampa :-) Legg merke til den ekstra "skjermen" inni lampa. Pga denne gir lampa det nydeligste stemningslys.

Flaska kommer også fra skolen. Sammen med den bittelille glasskåla. Sistnevne, kunne han fortelle, er ikke kjøkkenredskap, men noe man brukte i utstilling av sko i gamle dager. Man satte den under hælen på skoa, så den så fin og oppstilt ut for kundene. De lange, tynne glassene og glassfatet fant jeg på Løken store. Jeg likte så godt formen på de glassene, og ikke minst fargen på lokkene.

Løken Store hadde også denne skikkelig gammeldagsfine toalettveska å by på.

Nederst her ligger vattskattene, oppå der en herlig gardin i grønnfarger og en boks fra Løken Store. Derfra kommer også den nederste kleshengeren, mens den øverste fikk jeg av fine Wilhelmine. Den har så perfekte fager og er så fin!!

Er det rart jeg er i godt humør eller?? Og nå skal jeg sannelig avslutte kvelden med te og friske jordbær på verandaen. Sommerdagen må nytes så lenge den er her.

Lampefeber

Jeg trodde jeg så feil, men da det viste seg å være riktig allikevel, så var det bare å hoppe av glede. Danske Tiger har åpnet butikk på Østfoldhallen her i Fredrikstad. Jeg hadde tannlegetime på tirsdag, og som plaster på såret (eller tenna...) satte jeg etter endte pinsler sporenstreks frontlyktene i retning herlighetene. Jeg skrapte på døra til åpningstid klokka ti, og jeg ble IKKE skuffet. Nå kunne jeg ha blogget i de vide og brede om alle duppeditter og dingsebomser jeg kjøpte, men istedet skal jeg vise frem den ene tingen jeg ikke greier å la være å ta øya bort ifra, nemlig denne:

Dette er rett og slett den tøffeste lampa! Og den er stor og deilig. Og prisen var liten og søt, bare 249 latterlige kroner... Den fantes i brannslokningsapparat-rød også, men jeg bare måtte ha den svarte. Inni skuffen står en lampekuppel og et barberspeil fra loppis, et snapsbeger fra uthuset vårt, en telysestake kjøpt på designernes eget julemarked i Oslo og et skikkelig lilla kort kjøpt på en fransk bruktbutikk. Oppå skuffen står en boks fra bestefars bilverksted, favorittlysestake fra uthuset vårt og en smørhund fra en svensk loppis. Sistnevnte har jeg vist frem utallige ganger, men jeg syns konseptet er så morsomt. Når man skal legge fra seg kniven man har brukt til å smøre på noe med, så kan den hviles på smørhunden. En nyttig liten sak man ikke visste at man trengte...

Nå skal jeg brygge en kopp te, legge føttene opp på bordet og kaste lange blikk mot lampa mi. En perfekt kveldssyssel :-)

Granola

Etter å ha hatt nettleser-krøll i lengre tid fikk jeg plutselig nok. Exit Mozilla firefox, enter Opera. Halleluja! Den satt i sikringsboksen. Nå kan her atter blogges! Ikke det at jeg har arkivet fullt av presserende blogginnlegg, her har det vitterligen vært sjeldent stille på både den ene og den andre fronten. Hagen står stille, oppussinga står stille, ingen loppiser er besøkt, ingen utflukter gjort, her råder ene og alene hverdagslivet. Men det gjør ikkeno. Hverdagslivet kan være riktig så fint det også. Som for eksempel å endelig komme til bunns i klesvasken, varmt vær som tillater plaskebasseng i hagen etter middag, jordbær og is fra ledelsen på jobben som plaster på såret for hektiske dager... Det er mye å sette pris på. Blant annet i matveien, noe som gjerne resulterer i at man plutselig må finne seg i å sette pris på grønnsaker og salat i utstrakte mengder en stund. Jeg setter ihvertfall ikke pris på badevekta mi. Den har bilde av Elvis på seg, noe som forteller meg at jeg satte større pris på estetikk enn kvalitet den dagen den ble handlet inn. Ihvertfall har jeg oppdaget at den viser et par kilo feil, og det er dessverre ikke i den foretrukne retningen. Mens jeg pønsker på hvilket treningssenter jeg skal sette litt ekstra pris på fremover, skal jeg kose meg med granolaen jeg kokte sammen her om dagen. Det er mulig at jeg må betale en pris etter å ha satt pris på den helt til glasset er tomt, for jeg lurer litt på om dette er sunnhet i fåreklær... Herligheten består av solsikkekjerner, havregryn, foretrukne nøtter (her pekannøtter), skivede mandler og sesamfrø. Foreløpig sunt som dagen er lang.

Oppi skal også tørket frukt og bær etter behag. I mitt tilfelle ble det aprikoser, fiken og tranebær. Snodig nok gjestet et matmarked Fredrikstad i helga, og der fantes alt man kunne tenke seg i tørket format.

Men så går det litt galt... Tenke seg til, man må putte i både sukker, smør og honning. Og i følge oppskriften jeg brukte, alt for lite av slagsen! Ja, det var ikke oppskriften som sa det altså, men det ferdige resultatet smakte sånn type "dette var godt, men med mere sukker, honning og smør blir det smashing!"

Stasen stekes i ovnen ganske lenge, og nytes til slutt med for eksempel yoghurt på. Konklusjonen er altså, dette ble skikkelig godt, men neste gang blir det myyye bedre. Og da, når jeg har eksperimentert meg frem til det perfekte resultat, da skal jeg blogge oppskriften i sin helhet.

Et blaff av sommer

På fredag altså. Plutselig steg temperaturen noen grader, skyene tok en svipptur til et annet sted og jeg tok med meg en fortreffelig cappuccino hjem etter helgehandelen. Ny kjole fra Monki og småsko på, rykende ferske Elle interiør og BoligLiv, og vips var batteriene på vei opp mot max kapasitet igjen. Kan det bli bedre? Hvis man ser bort ifra de innmari hvite leggene da...

Hay

For ikke lenge siden fikk jeg dratt innom Hay sin butikk i Oslo. Det verserer mye fra Hay rundt omkring i bloggeland om dagen, og det er ikke så rart. Jeg kunne ha kjøpt hele butikken jeg... Denne gangen ble det derimot bare med noen småtterier.

 

Jeg trenger strengt tatt verken arkivmappe, fine konvolutter eller kleshenger trekt med fallskjermsnor, men hvem bryr seg om det?? Settekassen ble med hjem fra Fanø fjor sommer. Den kjøpte jeg på antik-kafeen i den nydelige landsbyen Sønderho.

Ballografen kjøpte jeg på designtorget, den er så nostalgisk at den måtte bli med hjem. Mamma jobber i posten, og jeg ser enda for meg disse stående i skrankene rundt omkring i det gamle postlokalet som beleilig nok lå rett ved siden av barneskolen. Snille postbud med god tid spanderte tyggis og lot meg gå løs med stempler og konvolutter helt til mamma var ferdig for dagen. Huttemegtu, det er lenge siden.

Arkivmappen er litt trist og grå på utsiden, men man skal ikke dømme en bok etter omslaget :-)

Gamle dokkeøyne og konfektform fra særeste Tombees du camion ("det som falt av lastebilen") i Paris, bartering kjøpt på Kanariøyene, en slags kakeform kjøpt på marked i Wien, Washitape fra Panduro, verdens minste saltbøsse fra  loppis, og sist, men ikke minst... BUGG! Bugg er min barndoms tyggis, og jeg hoppet høyt da jeg fant denne på butikken rett ved siden av oss.

I går kveld disket Herr T opp med andebryst, appelsinsaus, pastinakkpure og grønnsaker. I dag skal vi på sesongåpningen av Elingaard ute i Onsøy. Der har vi ikke vært før, så det blir spennende. Gutta boys gleder seg til å besøke huskeparken, og mor selv gleder seg aller mest på herregårdskafe :-D