Veggpynt

Jeg styrer alltid med ett eller annet veggpynt-prosjekt. Overalt i huset ligger halvferdige og mer eller mindre vellykkede bilder, etc, strødd utover. Jeg tør aldri henge ting på veggen før jeg er bombe sikker på hvor det skal henge, og resultatet blir som regel at jeg flytter prosjektene rundt, fra sofa til spisebord, videre til senga på gjesterommet, kanskje en kjapp tur innom et skap, før det igjen ender opp utover sofaen. Jeg har dessverre ikke et hobbyrom som står og venter på å oppbevare halvferdige prosjekter, så drar man ut en spisestuestol her i huset, så kan man banne på at på setet ligger et prosjekt. Men en gang hvert jubelår gjør jeg noen av disse prosjektene ferdig! Her en dag flyttet disse perlebildene inn i den fine rammen jeg fikk av tevangamannens søster. Prosjektet skal få henge på veggen inne hos Ole Gabriel.

Der skal også dette bildet få bo, fordi jeg synes Ole Gabriel er så luggum. Luggum er et skikkelig go-ord jeg bruker alt for sjelden. 

For veldig lenge siden hadde jeg korssting-kick, og satte i gang med et gedigent prosjekt som selvsagt viste seg å være så kjedelig å brodere at det var som å trekke tenner. Pac-man. Og ikke bare selve Pac-man, men hele brettet! 95 prosent av broderiet var bare svart fyll, og det var så saaabla kjedelig at Tevangamannen faktisk avlastet meg innimellom. Men resultatet ble jo ganske bra. Selv om jeg hadde lyst til å ro ut på Glomma og senke det underveis..

Ja, nå er de altså ferdige. Men de skal jo gjerne henge på veggen også... Blir kanskje nærmere jul det da!