Er det mulig...

...å savne blogging så masse at jeg heller sitter foran data'n og trykker enn å lage meg mat, enda så sulten jeg er??? For å gjøre en lang historie kort, årsaken til min lange, eviglange ufrivillige bloggeferie er som følger: Syke barn, reise til Trøndelag, umiddelbart etter hjemkomst fra Trøndelag --> besøk, umiddelbart etter besøk dro hjem --> førjulstur til Hafjell med venner --> natt til dagen vi skulle reise hjem til Fredrikstad --> 2-åring med omgangssyke, som viste seg å være oppstarten på vannkopper da vi endelig kom oss hjem, og her sitter jeg. Hjemme med sykt barn på 4. dagen nå. Og vannkoppene tyter ut i takt med sekundviseren på klokka... føles det som ihvertfall. Jeg har ikke hatt ett eneste SEKUND til overs å blogge på!! Og nå er abstinensen nådd så store høyder at jeg dropper å SPISE for å få blogget igjen! 

Men nå er det nok klaging. La meg heller si til Tuppelure og Rosa at det rørte meg stort da jeg logget på og fant savne-kommentarene deres. Dere er bare gode! Og jeg savner dere også. Alle sammen!!! Jeg skal prøve hardt å komme sterkere tilbake :-) 

Men oppi alle senere tids begivenheter har jeg da fått fylt på med litt koselige ting også. I Trøndelag for eksempel dro mamma og jeg til butikken en av hennes beste venner driver på Fannrem. Den heter Reinhekla, og er en av de fineste butikkene jeg vet om. Her handlet jeg gamle julekuler, lange tynne lys og disse tøffe grisene lagd av søppelsekker:

Tøffe, ikke sant? Guttene mine fikk en hver. Vel hjemme i Fredrikstad igjen fikk jeg presset inn en times juleverksted en kveld. Måtte det etter et besøk på Staples som resulterte i et lass med krepp-papir. Fikk knota til disse:

På Hafjell skulle vi både stå på ski, shoppe og kose oss i hytta. Det hele viste seg å bli en orgie i 20 minusgrader, øyekatarr og etterhvert oppkast. Jippi!!! Men på Hafjell lekeland (som virkelig reddet oss) hadde de disse søte plakatene:

Søndagen vi skulle reise hjem fra Hafjell hadde jeg planlagt å ta toget fra Lillehammer til Oslo på morgenen, for å gå på Designernes eget julemarked sammen med min gode nabo, mens Tevangamannen skulle kjøre hjem med ungene alene. Da eldstegutten spøy 4 ganger natt til søndag holdt jeg på å klikke på verden og universet. Morgenen kom, toget gikk og jeg satt fremdeles på hytta med alt skjegg i postkassa. Men overlevelsesinstinktet kicket kjapt inn. Pasienten kviknet bra til på morgenen og kunne ikke finne nok mat å spise, så vi satte inn reservegiret for å komme oss kjapt avgårde. Vi som vanligvis er tregest i klassen nådde ny rekordhastighet i å pakke, vaske og dra. Tror vi var oppe i mach 3 på et tidspunkt... Da klokka ble kvart over to innfant jeg meg på DogA, sånn passe på høygir og meeeget klar for marked. Min fantastiske nabo hadde allerede gått rundt i 2,5 timer og ventet på meg, og etter en kaffe og et halvfrossent (!) eplekakestykke var vi i gang. Himmel, så mye fint!! Her er det som ble med meg hjem:

Herlig bilde i gammel ramme som faktisk i skrivende stund har kommet opp på veggen på gutterommet.

De fineste telysestakene med griser fra Ann Cecilia Baumann. Hun hadde noen utrolige tøffe kopper jeg gjerne skulle kjøpt, men jeg måtte dessverre begrense meg. Ta en titt på dem på hjemmesiden hennes. Telysestaken som står fremst kjøpte jeg av noen andre, men husker ikke hva de het. Fin er den ihvertfall! 

 

Tøffe skjærebrett fra Ola og Kari.

Det fineste smykket fra Everyday glory.

Etter markedet trasket vi opp til Birkelunden, fant oss en tapasrestaurant og spiste oss gode og mette. Min gode nabo har bodd på Grünerløkka før, og hadde lyst til å vise meg et av hennes yndlingssteder, Bar Boca. Derfor gikk vi dit etterpå, og der kjøpte vi oss likesågodt hver vår drink. Jeg valgte "hot buttered rum", som besto av kubansk mørkt rom, mykt smør, brunsukker, kanlstang, malt muskat, hjemmelagd vaniljesirup og varmt vann. Intet mindre!! Bar Boca traff meg absolutt rett i hjertet. Gode og varme både utenpå og inni trasket vi ned til Oslo S og fant toget hjem. 

Nå er klokka blitt halv tolv, og alt jeg vil i hele verden er å titte inn til alle dere herlige bloggere for å se hva dere har bedrevet de siste tre ukene. Men magen skriker, klokka går og i morgen er det atter en dag hjemme med to små. Det får bli i morgen. Klemmer til alle der ute :-)