Granola

Etter å ha hatt nettleser-krøll i lengre tid fikk jeg plutselig nok. Exit Mozilla firefox, enter Opera. Halleluja! Den satt i sikringsboksen. Nå kan her atter blogges! Ikke det at jeg har arkivet fullt av presserende blogginnlegg, her har det vitterligen vært sjeldent stille på både den ene og den andre fronten. Hagen står stille, oppussinga står stille, ingen loppiser er besøkt, ingen utflukter gjort, her råder ene og alene hverdagslivet. Men det gjør ikkeno. Hverdagslivet kan være riktig så fint det også. Som for eksempel å endelig komme til bunns i klesvasken, varmt vær som tillater plaskebasseng i hagen etter middag, jordbær og is fra ledelsen på jobben som plaster på såret for hektiske dager... Det er mye å sette pris på. Blant annet i matveien, noe som gjerne resulterer i at man plutselig må finne seg i å sette pris på grønnsaker og salat i utstrakte mengder en stund. Jeg setter ihvertfall ikke pris på badevekta mi. Den har bilde av Elvis på seg, noe som forteller meg at jeg satte større pris på estetikk enn kvalitet den dagen den ble handlet inn. Ihvertfall har jeg oppdaget at den viser et par kilo feil, og det er dessverre ikke i den foretrukne retningen. Mens jeg pønsker på hvilket treningssenter jeg skal sette litt ekstra pris på fremover, skal jeg kose meg med granolaen jeg kokte sammen her om dagen. Det er mulig at jeg må betale en pris etter å ha satt pris på den helt til glasset er tomt, for jeg lurer litt på om dette er sunnhet i fåreklær... Herligheten består av solsikkekjerner, havregryn, foretrukne nøtter (her pekannøtter), skivede mandler og sesamfrø. Foreløpig sunt som dagen er lang.

Oppi skal også tørket frukt og bær etter behag. I mitt tilfelle ble det aprikoser, fiken og tranebær. Snodig nok gjestet et matmarked Fredrikstad i helga, og der fantes alt man kunne tenke seg i tørket format.

Men så går det litt galt... Tenke seg til, man må putte i både sukker, smør og honning. Og i følge oppskriften jeg brukte, alt for lite av slagsen! Ja, det var ikke oppskriften som sa det altså, men det ferdige resultatet smakte sånn type "dette var godt, men med mere sukker, honning og smør blir det smashing!"

Stasen stekes i ovnen ganske lenge, og nytes til slutt med for eksempel yoghurt på. Konklusjonen er altså, dette ble skikkelig godt, men neste gang blir det myyye bedre. Og da, når jeg har eksperimentert meg frem til det perfekte resultat, da skal jeg blogge oppskriften i sin helhet.