Pausemusikk

Hverdagen er tilbake, og godt er det. Hu jeda meg så godt det var å få familiens tre mannlige medlemmer hjem igjen. Nå går det atter i samme tralten med jobb, barnehage og klesvask. I dag har gutta og jeg vært på tur i skogen og sett på søte, små lam, ekorn og fine blader. Snekkerne som vi ikke har sett snurten av på lenge var innom i går, gjorde noen småtterier og dro igjen. Hva i all verden skal man gjøre for å få dem til å bli litt lengre? Henge mat fra taket?? Kjøkkeninnredninga vår er klar til å settes på plass 19. juni, men gleden over dette ble ganske kort, for snekkersnikene mener rommet ikke blir ferdig før starten på august. Jeg mener at de fint kan tilbringe ferien hjemme hos oss mens de legger siste hånd på verket, men det kan jo hende de ser saken fra en litt annen vinkel... I mellomtiden prøver jeg å holde spiriten oppe med å lese blogger og alt for mange interiørblader, men realiteten er at jeg virkelig begynner å lengte etter å ha minst ett ferdig rom i huset. Det er litt som med pausemusikk - veldig kjedelig. Ingenting skjer, og man blir veldig rastløs. Snekkeren har heller ingen "du rykker stadig fremover i køen", sånn at man vet sånn ca hvordan man ligger an. Jaja, vi får grille noen ventepølser mens vi titter på at mosen gror, og håper vi ikke skvetter alt for mye den dagen pausemusikken slutter, slik jeg pleier å gjøre.