tirsdag 5. juni 2012

Pausemusikk





Hverdagen er tilbake, og godt er det. Hu jeda meg så godt det var å få familiens tre mannlige medlemmer hjem igjen. Nå går det atter i samme tralten med jobb, barnehage og klesvask. I dag har gutta og jeg vært på tur i skogen og sett på søte, små lam, ekorn og fine blader. Snekkerne som vi ikke har sett snurten av på lenge var innom i går, gjorde noen småtterier og dro igjen. Hva i all verden skal man gjøre for å få dem til å bli litt lengre? Henge mat fra taket?? Kjøkkeninnredninga vår er klar til å settes på plass 19. juni, men gleden over dette ble ganske kort, for snekkersnikene mener rommet ikke blir ferdig før starten på august. Jeg mener at de fint kan tilbringe ferien hjemme hos oss mens de legger siste hånd på verket, men det kan jo hende de ser saken fra en litt annen vinkel... I mellomtiden prøver jeg å holde spiriten oppe med å lese blogger og alt for mange interiørblader, men realiteten er at jeg virkelig begynner å lengte etter å ha minst ett ferdig rom i huset. Det er litt som med pausemusikk - veldig kjedelig. Ingenting skjer, og man blir veldig rastløs. Snekkeren har heller ingen "du rykker stadig fremover i køen", sånn at man vet sånn ca hvordan man ligger an. Jaja, vi får grille noen ventepølser mens vi titter på at mosen gror, og håper vi ikke skvetter alt for mye den dagen pausemusikken slutter, slik jeg pleier å gjøre.

1 kommentar:

siri ore elle sa...

Hei på deg!!
Skjønner godt du blir frustrert av disse snekkerfolkene!!! Hvorfor har de så mange oppdrag på en gang? Er det ikke bedre å gjøre seg ferdig et sted? Ikke godt å forstå....Håper det går fort når de endelig kommer tilbake da:-) Nå er jo sommeren her og det er lettere å være ute, en liten trøst, kanskje....

Vi holder på ute!! Hjelpe meg, blir visst nok å gjøre.... River råtne verandaer og råtten kledning... Og vi som trodde vi "bare" skulle male i sommer...
Blir visst alltid mer enn en tror.
Men vi får rekke det vi rekker...

Fin helg til deg!! Og får håpe du ikke hopper alt for høyt når snekkerfolkene står i døra;-))

Klem Siri