Små utskeielser

Ny uke, nye muligheter. Høsten er her for fulle mugger, noe som egentlig er helt greit. En eller annen gang i natt bråvåknet jeg av et knakende tordenskrall, og siden har igrunnen regnet bøttet ned. Utpå formiddagen har det derimot klarnet bra opp, så da tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på litt fotografering. Dessverre står det ikke særlig bra til med fotokunnskapene, noe feil er det alltid med bildene. Som regel er de uskarpe... Men skitt au! Jeg kan vel ikke stoppe å blogge av sånne årsaker??? Nei nei nei. Det som derimot er litt uinspirerende er å aldri ha noe digg å vise frem. Vi er nemlig særdeles hverdagslige av oss. Kjøkkenet vårt blir sørenmegklype aaldri ferdig, selv om kjøkkeninnredninga står der. Vi har kjøpestopp, derfor er det lite nytt å vise frem, og alle herligheter som trylles frem på kjøkkenet er enten oppspist med en gang eller puttet i beholdere så kjedelige at det ikke er dokumentasjonen verdt. Men regler er til for å bytes, he he :-) På forrige lønningsdag snek jeg meg ut i handelsstandens rike, som en siklende og snikete spøkelseskladd, og fikk utløp for litt av all innestengt desperasjon som har lagret seg opp i noen måneder.

Heee heee, jeg gnir meg i henda. Dette putevaret er nemlig helt perfekt! Det har en bra størrelse, kostet bare 99 kr, og har fargekombinasjonene svart, grått og gult som jeg har kjempedille på for tiden. Hurra for Kremmerhuset!!

Noe annet jeg har komplett dille på er målebånd/tommestokker. Jeg vet da søren hva som er så stas med dette, men plutselig samler jeg visst på dem... La meg først beklage det uskarpe bildet, deretter vil jeg utbasunere at esken øverst til venstre inneholder en innmari god sjokolade fra Sør-Afrika. Den heter Trinidad, og det som står (uleselig, beklager...) i den hvite ruta er smakskarakteristika. Intet mindre enn: Nutty and earthy character, malt and molasses. Den inneholder kun kakaobønner, rørsukker og kakaosmør. Mørk og deilig, mmmmmmmmmm :-) Innpakningen er utrolig stilig, og den er kjøpt på Ekeby gård. Det hvite målebåndet og den svarte tommestokken er fra Søstrene Grene, og kostet bare noen tiere. Jeg synes dette var en overkommelig utskeielse, og er veeldig fornøyd :-) Noe annet som bidrar til godt humør og økt moral er at i løpet av formiddagen er varmekabler lagt i blivende stue, og tregolvet oppå der igjen er i skrivende stund in progress. Om få dager bestiller vi stikkontakter og brytere til kjøkkenet, i morgen ankommer kjøleskapet vårt byen, og da er det søren ikke mye som mangler på at vi kan flytte inn våre kopper og kar. Hurra!!!

På tampen må jeg også passe på å takke og bukke for alle gode kommentarer jeg har fått om kjøkkeninnredningen. Kunne ønske jeg kunne samle dere alle og servere kaffe og eplekake :-D

Nytt kjøkken

Hipp hipp hurra, endelig har jeg noe skikkelig å vise frem på bloggen! Dette har vært en særdeles dårlig bloggesommer, ingen skjødesløs loppehandel, ingen store reiser, ingen trivelige interiørsprell i heimen... bare traust hagearbeid og masse koppe/klesvask. Men NÅ! Nå blir det andre boller. I går var det nemlig K-dagen her hjemme, også kalt "den meget etterlengtede dagen da kjøkkenet skulle settes inn". Men aller først, la meg ta dere med på en reise i oppussingens langtekkelige verden, heldigvis i f:fw :-)

Her er betongsokkel med golvvarme på plass, gipstak er lagt (har mange stygge ord å servere om sparkling av skjøter i gipstak, men det greier seg nå.), veggene er rettet og isolert, og lommeboka ganske slunken.

Så kom panelet på plass.Vi brukte lang tid på å bestemme oss om vi skulle ha perlestaff eller vanlig fas, (bruker jeg riktige termer nå???) men ettersom det kun er brukt perlestaff i alle rom fra før, så fikk huset bestemme, og da fortsatte vi med perlestaff gitt. De nye og masseproduserte typene har ikke like slank profil som de gamle, men snekkeren vår hadde en mann et sted som lagde den gamle typen, og den viste seg å være prikk lik vår opprinnelige. Moro!

Kvistlakkinga kan vi seile kjekt forbi, det var no' dritt for å si det kort. Malinga derimot var mye morsommere. Det blir jo så stor forskjell når man er ferdig. Vegger og tak er altså hvite, knekt mot den kalde fargeskalaen. (Eller heter det kanskje brukket mon tro?)

Vi har lenge vært fast bestemt å ha malt kjøkkengolv i en halvmørk grå farge. Det viser seg imidlertid at vi har valgt en farge som ser mer blå enn grå ut, og det var ikke blå golv vi ville ha, så vi må nok på fargejakt igjen. Vi må male flere strøk uansett, så det er ikke noen krise. Alle andre golv i huset er også malt, så det harmonerer med tanken vi har om å følge huset når vi skal ta avgjørelser i oppussingsprosessen.

Og så... Tam tara taaaaaaaaaaa! De kom tirsdag morgen kl 09:00, og dro tirsdag kveld 20:30. Slitne var de, men omtrent like glade som oss. Vi er så GRESSELIG fornøyd med dette kjøkkenet, og ikke minst alle de flinke folkene som har hjulpet oss med å realisere det. Alle mann som har vært her, både elektikere, snekkere, rørleggere og kjøkkenbyggere har nevnt at denne jobben er ekstra morsom fordi vi tenker annerledes enn "mannen i gata". Ikke minst var det moro å se en vanligvis samlet elektriker nesten gå av skaftet av begeistring da vi forklarte at vi ville sette inn gammeldagse svarte kontakter og brytere i bakelitt. Vi tror det vil bli fine blikkfang ut av noe som vanligvis er kjedelige "må ha". Vi skal få lagd prikk likt listverk som det vi har i huset fra før, og kommer til å sette på plass igjen de gamle pardørene vi fant på uthusloftet.

Det er moro å endelig se at ting tar form, og i går, etter at arbeidskarene var forduftet og ungene lagt, da sprettet vi champagnen og satt og beundret det nye gliset vårt i timesvis. Dessverre er det grisedyrt å pusse opp, så etter disse eskapadene blir det spaaaaring. For dette var jo bare ett rom. Vi har bare 10 igjen... Og kjøkkenet er jo heller ikke bruksferdig. Vi skal ha listverk på, en brannmur i gammel murstein skal settes opp, alt av elektrisk må på plass... og det er sikkert mer. Men vi tar en ting om gangen, og har det ikke travelt.

I morgen har jeg fri fra jobben, og da skal jeg spise frokost til venstre på bildet under. Jepp!

Fishing i Valdres

Mandag for ei uke siden reiste vi til Valdres for å sparke ferien skikkelig i gang. Vi var så heldige å få være med gode venner til hytta deres, og planen var total avslapping, god mat og mange utflukter. De tre barna vi hadde med som alle er under 5 år satte noen kjepper i total avslappings-hjulene, men til gjengjeld hadde de det så kjekt sammen at det var moro lell. Hytta hadde den fineste beliggenheten jeg noen gang har sett, med en helt rå panoramautsikt utover snaufjellet. Bildet under viser bare en bitteliten brøkdel av utsikten, featuring Herr T som svinger seg med ljåen utafor hytta.

En av utfluktene innebar nærkontakt med disse selskapssyke kuene.

Nysjerrige barns første møte med utedo. Vel og merke en forlatt og inntørket sådan... Men fascinasjonen var stor.

Herr T og jeg blir bare mer og mer opptatt av kvalitetsmat- og råvarer, og ikke minst kortreist og lokal mat. Valdres er sånn sett et digert spiskammers, og vi "fisket" med oss det vi kunne finne på vår vei. Nedenfor ser dere øl laget med einer, saft lagd av mjødurtblomster, elgpølse med blåbær, reinsdyrpølse med karve, valdresflatbrød, brennesle-ost, treak (einebær-karamell) og sannelig en ingefærsjokolade fra Bærums verk. Det eneste sorte fåret i samlinga er limonaden Bella Lula fra Italia, men den er så god at den får være med lell. Noen gammeldags-blomstrete fat og en sprek kjeksboks fikk være med til Fredrikstad også, for bruktbutikker manglet de sannelig ikke oppigjennom dalom.

I dag har vi hatt en "gjøre fornuftige ting"-dag, og selv om det er kjedelig å bruke etterlengtet ferie til dette, så er det så absolutt nødvendig. Vi har fått klipt plenen, ryddet unna hageavfall, plukket nedfallsfrukt og ripsbær, og ettersom snekkerne er ferdige med å legge gipsplater i kjøkkentaket vårt, lader vi opp til hyggelig kveldsarbeid i form av sparkling av utallige skjøter. Vi skal også rive gamle sponplater ned fra veggene på gjesterommet, noe som høres mye morsommere ut. Enn så lenge leker/krangler gutta boys med/om togbane på stua mens vi ligger trøtte og utstrakte på hver vår sofa mens regnet bøtter ned utenfor. Uff, så trøtt man blir av å se på regn...

Og så skriver vi august.

Norsk ukeblad datert den 5. august 1964 får pryde spiskammersdøra denne måneden. Vi har hatt ferie i snart en uke, og begivenhetene har rukket å bli ganske mange:

-Vi har vært på fjellet med gode venner på en nydelig hytte med den råeste panoramautsikt jeg har sett
-Blitt hektet på Instagram
-Spilt alias (damene grisebanket herrene)
-Sendt reservebilnøkkelen vår med tog og buss fra Fredrikstad til Fagernes
-Lurt på i hvilken h..sikes myr i Vestre Slidre den andre bilnøkkelen er
-Funnet ut at gode venner og hjelpere er alfa og omega i nødstilfeller (viser til to siste punkter)
-Blitt mer hektet på Instagram
-Plukket nedfallsepler i hagen i over en time (hva skal man egentlig med 8 epletrær??)
-Hatt huset fullt av hyggelig besøk, og har det enda.

Husets herre og to kompiser sykler grenserittet i dag, og når alle er vel hjemme igjen og lorten er dusjet bort skal det grilles. Snekkeren har også vært her igjen, og i løpet av mandagen har vi nytt tak i kjøkkenet :-) Taket skal sparkles og pusses, og så skal stasen males. Neste punkt på agendaen er veggene. Huset har fått bestemme, og samme perlestaffpanel som er her fra før skal atter pryde veggene. I går bar vi ned ett sett av to pardører som har ligget på uthuset, og testet dem i døråpninga mellom stue og kjøkken. Dørene skled rett på plass, og har bombesikkert hatt plassen sin der fra før. De behøver vi bare å skrape og pusse, og gi nye hengsler. Moro!

Den ene døra, tatt inn i varmen igjen

Det er gøy at oppussingserbeidet kommer i gang igjen etter en hel sommers stillstand. Kanskje kommer kjøkkeninnredninga på plass før august er ferdig :-D

Vichy og status quo

Det ble sannelig en uttalt bloggtørke gitt... Jeg er generelt en dårlig bloggerske for tiden. Jeg husker rett og slett ikke å fotodokumentere alle livets små og store lysglimt fortløpende, for det meste er jeg opptatt av å nyte det som skjer uten å måtte stoppe opp og finne frem fotoapparatet. Alle de bakverk som ble revet bort fra fatet før noen ofret fotoapparatet en eneste tanke.. Alle strøkne ryddige rom før det sa pang og ungene pluss legoen var et faktum, osv. Men egentlig er sannheten at jeg ikke har giddet. Vi bor jo fremdeles i et tydelig halv/uoppusset hus, og bakgrunnen for eventuelle fotografiske gullkorn og rykende ferske bruktskatter er ikke akkurat så pen. Da blir det ikke like moro å ta bilder heller, og når jeg i dag plutselig har et bruktfunn verdig champagne å vise frem, da har selvsagt mannen stukket av til andre siden av byen med det fotoapparatet jeg vanligvis ikke gidder å bry meg med. Jeg vil blogge dette NÅ, dermed basta. Derfor må dere ta til takke med råtne mobilbilder. Jeg har nemlig vært i en fantastisk antikklåve på Hvaler og funnet dette: (Og mange ganger unnskyld for bakgrunnen, oppussing in progress er sjelden pent å se på...)

Damen med låven kalte respateks-bordet og stolene for "Vichy-settet", og det er nesten det fineste jeg noen gang har sett. Vekta er også herlig, den var det faktisk Herr T som ønsket seg. De gule bollene er keramikk lagd av damen selv, og har helt riktig gulfarge.

Vekta skal Herr T veie epler og bær på. Vi skal nemlig prøve oss som saftkokere i høst.

Fine, fine gule fargen. Og her kommer blåfargen på bordet til sin rett også. Jeg må med hånden på hjertet si at den låven var en skattekiste av dimensjoner. Men prisene var også i en helt egen liga. Damen bor størsteparten av året i Belgia, og tar med seg masse fint til Norge som hun selger i låven på sommeren. Tenker man på at hun først sporer opp skattene, frakter dem til Norge og betaler toll, så er kanskje ikke prisene så ille allikevel... Hun har åpent i ca to uker til, og så stenger hun for sesongen og reiser nedover. Man kjører nesten til Skjærhalden, og så står det et lite og anonymt skilt i veikanten i et kryss, og langt utenfor allfarvei dukker låven opp. Vi har kjøpt noe mer av henne, noe som er så stort at vi må demontere det hos henne og montere det sammen igjen i rommet det skal stå i, og det er så fiiint!! Men det krever sitt eget blogginnlegg. Nå skal jeg vende tilbake til å glo på regnet mens jeg venter på at klokken skal bli så mange at min siste vakt på jobb før ferien skal starte. Når 10 timer nattevakt er unnagjort, er det tre ukers frihet på agendaen. Jippi!!!

Bruktbutikkskatt i Spydeberg

På onsdag satte jeg meg i bilen og suste avgårde til Spydeberg, og målet var den rykende ferske bruktbutikken Retos nye gårdsutsalg på Løken Store. Mumsi med bloggen "Med et lekent sinn" tipset om butikken, og jeg kunne ikke finne noen bedre måte å bruke en fridag på enn å legge ut på roadtrip til indre Østfold. Da jeg "landet" i Spydeberg måtte jeg foreta en liten stopp og orientere meg, og foran meg åpenbarte det seg det fineste motiv, med denne låven som kneiset oppe på toppen bak en knall gul rapsåker, og i tillegg denne gule bilen. Motivet ble omhyggelig knipset, og overraskelsen ble stor da jeg etter noen minutter forsto at jeg akkurat hadde tatt bilde av bestemmelsesstedet mitt... Så var det bare å trille bilen over veien og opp bakken :-)

Ute foran inngangen kan man sette seg ned litt og strekke bena etter den lange kjøreturen, som i mitt tilfelle godt kunne ha vært kortere, hadde jeg ikke kjørt feil i omtrent alle veikryssene.

Inne åpenbarer det seg en lys og fin butikk med MYE fint!!

Man kan for eksempel slå seg løs i retroplast-avdelingen. Her var det noe for enhver smak!

Mye spennende på disken, og de hyggelige damene serverte gratis kjempegod kaffe fra kaffemaskinen bakerst i bildet.

I stoffavdelingen var det mye å velge i. Her fantes til og med noen fargeglade retrodynetrekk, for den som liker sånt :-)

Denne sofaen økte pulsen min flere hakk, for ikke å snakke om den blå telefonen under stålampa.

Litt uklare mobilbilde dessverre, men dere ser vel alle de fine tingene allikevel?? Helt bak i bildet er det en liten lekekrok for utålmodige barn som er med mamman sin på skattejakt.

De to koselige damene som tok i mot en loppejeger som meg med åpne armer, brede smil og varm kaffe. Og by the way, sjekk kjøleskapet!!

Løken store er propp full av skatter og ting, faktisk er både kjeller og loft fylt opp av møbler og lamper. Dette er et sted vel verdt turen, man kommer garantert ikke tomhendt hjem. Se nettsiden deres for mer info om åpningstider og adresse, og stiftelsen Reto som også driver bruktbutikk i Oslo og i Tromsø. God tur til Spydeberg :-)

Drømmedager

Altså, nå har jeg hatt noen av de koseligste dagene på leenge. For det første har jeg vært på besøk hos en meget søt og hyggelig dame, for det andre har jeg vært på tidenes loppetur, og for det tredje er sommeren innom og løfter humøret enda noen hakk.

For å ta besøket først. Jeg var så heldig å få lov til å kjøpe to av Wilhelmines vatt-skatter. Og ettersom hun bor i nabobyen, tok vi utvekslingen over en kaffeslaberas hjemme hos henne. Maken til koselig dame skal man lete lenge etter. Vi hadde så mye å snakke om at vi nesten ikke rakk å snakke ferdig om en ting før vi måtte hoppe videre til neste. Og jeg fikk attpåtil servert de deiligste scones, vafler, te og kaffe. Jeg fikk også hilst på stort sett resten av Wilhelminefamilien. Fine de og :-) Wilhelmine, jeg kommer gjerne igjen, og da kan det hende jeg klarer meg uten eskorte ut av byen ;-)

Jeg knipset flere bilder hjemme hos Wilhelmine, men jeg er dessverre en dårlig fotograf, så kun disse slipper gjennom nåløyet denne gangen:

Alt dette smakte helt nydelig. Kunne ønske jeg hadde en sånn scone foran meg akkurat nå...

Fiint skap med finfine ting. Sjekk den arkivskuffen da!

Den herligste skoleplansje. Og sofa. Og vegglampa...

For ikke å snakke om vatt-teppene! Det var mange fine altså. 

Dagen etter Wilhelmine-besøket (svevde enda på en god følelse av hygge) la jeg ut på roadtrip i all ensomhet. Bestemmelsesstedet var Spydeberg, og målet var loppefunn. Da jeg fant frem til førstnevnte, kom sanneligen sistnevnte rekende på den berømte fjøla. Jeg besøkte nemlig stiftelsen Reto's nye store gårdsutsalg på Løken Store. I morgen skal jeg lage et eget innlegg om stedet, men jeg bare MÅ vise alt jeg fant. Jeg snubla også over en gammel skole med brukt og antikk i hele 1. etasje og i alle uthusene (det var mange...). Der gjorde jeg turens storhandel. Her kommer alt i skjønneste forening, også med vattskattene fra Wilhelmine:

Se på lampa!!! Jeg er så innmari glad for at jeg kjøpte denne av mannen med den gamle skolen. Den var ikke billig, men verdt hver krone. En dame fra Mysen har sydd skjermen, og selgeren selv har dreid treet til lampefoten. Det hele ble mekket sammen med stang lagd av en metallarbeider. Da lampa ble lagd gikk skolemannen på yrkesskole. Koselig å vite historien bak lampa :-) Legg merke til den ekstra "skjermen" inni lampa. Pga denne gir lampa det nydeligste stemningslys.

Flaska kommer også fra skolen. Sammen med den bittelille glasskåla. Sistnevne, kunne han fortelle, er ikke kjøkkenredskap, men noe man brukte i utstilling av sko i gamle dager. Man satte den under hælen på skoa, så den så fin og oppstilt ut for kundene. De lange, tynne glassene og glassfatet fant jeg på Løken store. Jeg likte så godt formen på de glassene, og ikke minst fargen på lokkene.

Løken Store hadde også denne skikkelig gammeldagsfine toalettveska å by på.

Nederst her ligger vattskattene, oppå der en herlig gardin i grønnfarger og en boks fra Løken Store. Derfra kommer også den nederste kleshengeren, mens den øverste fikk jeg av fine Wilhelmine. Den har så perfekte fager og er så fin!!

Er det rart jeg er i godt humør eller?? Og nå skal jeg sannelig avslutte kvelden med te og friske jordbær på verandaen. Sommerdagen må nytes så lenge den er her.