onsdag 20. oktober 2010

Nytt hus med enorme mengder skapplass søkes...


Jeg har vært "heim te ho mor". Og dro på ingen måte tomhendt hjem igjen! Uka startet med en svipptur til Bruktbo på Stjørdal'n, fortsatte med antikvitetsbutikk på Evjen, og ble avsluttet med arvegods-kalas. Vi har nemlig solgt den gamle familiehytta (en planke fra krigen i følge en kamerat), og den var full av snacks. Vi stappet bilen så full som vi kunne, og da vi kom hjem ventet sørenmeg pakkelapp i posten. En DIGER pakke med masse godis fra en nettauksjon jeg hadde glemt at jeg deltok på. Huttemegtu!!! Etter at bil og pakke var pakket ut så Tevangamannen veldig sliten ut i tålmodigheten sin stakkar...

Brett og kaffekopper fra nettauksjon, resten arvet.

Jeg la inn to bud på Auksjonshallen for lenge siden, og glemte det. Og så fikk jeg tilslaget! Det ene var det svarte brettet, og det andre var en haug med kopper, fat og tekanner som ikke vistes veldig godt på bildet, men som så litt spennende ut. Ikke alt var full klaff, men det meste svarte absolutt til forventningene. Nå skal det nevnes at auksjonshallen tar seg svimlende godt betalt, jeg endte opp med å måtte betale dobbelt så mye som varene faktisk kostet. De tar nemlig 20% salær i tillegg, og så frakt da. Og dette er lett å glemme for en naiv nett-loppeshopper. Note to self: Ikke handle mer på Auksjonshallen.

Dumdi-dum. Måtte teste litt annen inventar også...

Koselig hyllepapir fra bruktbutikk


Tøffe fat fra nettauksjonen.


Nettauksjon- og antikbutikk-godis. Får ikke nok

Grytekluter fra hytta. Tenk, disse ville ingen andre ha!

Bruktbo-bok, antikbutikk-boks og hytteklokke.

Klokka på bildet over har en egen historie. Den virker ikke, men hver gang vi kom inn i hytta, spesielt på vinteren, og banket av snøen på skiskoene, kunne man plutselig høre at den tikket inne på kjøkkenet. Ganske spooky. Det syntes til og med pappa som ofte var der alene med hunden, og egentlig ikke var redd for noe. Men etter mye diskusjon har vi bestemt oss for at det må være vibrasjonene fra snø-avbankingen som satte klokka i gang. Skal bli spennende og se om det samme skjer her hjemme...


Denne hadde ikke mamma plass til mer.

Snille mamma, hun har samlet antikviteter gjennom et langt liv, og nå er det virkelig fullt i huset hennes. Søsteren min og jeg fikk velge mellom en kanne og en mugge, og kjekt var det at hun ville helst ha kanna, og jeg mugga.


Stigespill som har fått kjørt seg på hytta oppigjennom årene..

Herregud, dette spillet elsker jeg over alt på jord! Utallige regnværsdager på hytta gikk litt fortere unna med stigespill på bordet. Vurderer å ramme det inn og henge det opp, men er litt redd for at fargene kan falme.

Hadde den rosa fra før, de andre fra hytta.
Ja, da samler jeg visst på parafinlamper også. Det er visst sånn at hvis du har tre av noe så samler du. Håper disse kan være stemningslys i vår fremtidige hytte... 

De to bildene nedenfor trenger litt ekstra forklaring. Bestemor hadde en kjempesøt bestevenninne, de møttes da de var to småjenter, og holdt sammen hele livet. Nå er begge to døde. Men uten at jeg helt forstår hvorfor, har bestemors bestevenninne etterlatt noen småting, spesifikt til meg! Jeg har alltid visst at jeg skulle arve en duk, det fortalte hun meg. Og en eller annen gang fikk jeg også to helt skjønne eggvarmere av henne, mens hun enda levde. Joda, duken ble overlevert til meg etter hennes død (hun hadde skrevet lapp med instrukser på den...), og i skapet hjemme hos mamma fant jeg for noen år siden igjen den ene eggevarmeren. Men jeg har alltid lett etter den andre! En kveld hjemme hos mamma bestemte jeg meg. Nå SKAL jeg finne den! Og akkurat som om jeg visste hvor jeg skulle lete, dukket jeg inn i et overfylt skap, gravde meg helt bakerst, og der sto eska! Der var eggevarmeren, men det var mer der også! En fløtemugge og mini-stettskål i pressglass, og to kopper. Koppene hadde litt sære farger, men fløtemugga og stettskåla var kjempefine! Mamma kunne fortelle at fløtemugga var fra Høvik, av merket "Tor", og er visstnok ganske verdifull. Snille bestevenninna til bestemor! Nå har alt fått hedersplass i skapet på kjøkkenet. 

Skikkelig forsseggjort. Heklet.

 Nå er alle loppekopper og loppeting omhyggelig vasket, og står strødd utover kjøkkenbenken i håp om å få innpass i ett eller annet skap. Stakkars Tevangamannen har vært kjempesnill og skurt og skrubbet til alt ble gullende rent. Så derfor er jeg litt sliten i samvittigheten min...

7 kommentarer:

svimelaura sa...

Å guri malla! Jeg tror jeg dåner! Vel er auksjonshallen kanskje dyr, men du og du så mye fint! Du får pusse litt på samvittigheten med at du har reddet mange ting fra den sikre søppeldød:)

Tuppelure sa...

Så mange fine ting!
Jeg finner stadig ut lit mer om deg, ante ikke at du var fra Trøndelag. Også jobber du på sykehus. Det gjør jeg og så da blir jeg veldig nysgjerrig på hva du jobber som...om du vil dele det da? Hehe:O)

Blir så glad for alle fine kommentarer du legger igjen på bloggen min:O)

skjerstad sa...

Oi oi , jeg blir helt stumm . Hvor skal jeg begynne , det er jo så mye fint og så mye jeg ville hatt i min heim ;)Takk for et superfint innlegg :)

Klæm fra en trønder :)

Tuppelure sa...

Radiograf ja...har alltid tenkt at det må være et interessant yrke:O) Jeg er sykepleier på medisinsk sengepost.
Stakkars deg som ikke får Dahls julebrus....kanksje det dukker opp likevel...;o)

Ida Susanne sa...

Hopp og sprett :)
Tusen takk for utfordringen du gav meg under her, skal se om jeg får skviset den inn i et innlegg :)

Jeg ELSKER klokka du har funnet deg..De er såå nostalgiske og herlige :)

Ha en finfin dag

Klem Ida Susanne

Namaste (jeo74) sa...

Litt sliten i samvittigheten din faktisk, tihi :o)
Det var faktisk et VELDIG bra og beskrivande uttrykk som passe meg skummelt godt litt vel ofta ;o)

Fekk heilt frysningar av detta flotta innlegget ditt eg! Spesielt det med klokka og venninna te bestemor *sukk*

Vett du at eg ska og besøka Bruktboen dåkkas ;o)
Har blitt invitert av Skjerstad og Gult hus i svingen-Trine, og komme antagelig te å reisa helga 20. november :o) Ikkje spikra avtale enda, men det blir nok. Kor du bur? Hadde vore kjekt å truffe deg og :o)

Namaste (jeo74) sa...

Tenk at eg i min iver og sattuthet glømte å takka for støtte og forståelse angående skjerfavhengigheten min :o)
Og 70 gamle blader e sjølsagt og uunnværlige!
Kom te meg om du trenge støtte og forståelse i sånne tilfeller, for det ane meg at eg e heilt enige med deg ;o)