lørdag 10. mars 2012

Uten skrupler

Alle steder jeg har bodd tidligere har det alltid tatt meg flere år å få ting opp på veggene. Hvorfor? Fordi jeg er så redd for at jeg skal ombestemme meg med en gang noe er skrudd/spikret opp. Kanskje jeg må flytte på bildet, eller hylla, eller hva det nå måtte være. Da blir det stygge hull og merker i veggen, og det er jo krise!! Men i huset vi bor i nå er det andre regler som gjelder. Her skal vi jo omsider pusse opp, og veggene som står i dag skal skiftes på sikt. Så her er det bare å gå løs!! Uten skrupler! Jeg har gitt blanke i alt som heter målebånd og vater, og har kun satset på øyemål og flaks. Sjelden har jeg opplevd sånn nytelse av å gå amok med elektrisk bor og å dælje skjødesløst med hammeren der det måtte passe meg. Ah! Og det verste er, at jeg har vært strålende fornøyd med resultatet hver gang. Ja, kanskje med unntak av ei vegglampe. Den kom litt langt ut til venstre kan man si...


Her er et eksempel på ovennevnte skjødesløshet. Den øverste hylla hang der da vi flyttet inn, og den blå kom plutselig opp en sen formiddag i forrige uke. I samme seanse fikk jeg også hengt opp en bildelist, en fiolin, en ekstra knagg i gangen, og sannelig enda en vegghylle på kjøkkenet. Effektivt!! Håper jeg klarer å bevare denne skruppelløsheten til jeg en gang i fremtiden skal begynne å innrede nyoppussede rom her i huset. Tiden vil vise :-)

4 kommentarer:

Unknown sa...

Kjenne meg såååå godt igjen!
Eg har visst angst for å henge ting opp på veggen... Dessuten har eg gipsvegger og dei tåle jo så forbanna lite vekt,

Skjerpings her tenke eg :o)

Hennes sa...

You go girl.. :O)
Jeg har samme problemet som Namaste
over her, helt hus i bare gips. Da snakker vi plugger og store anker i veggen for den minste ting.
Så her må det tenkes og grubles i evigheter før noe blir hengt opp.
Men skal bli bedre.Og det er egentlig ikke noe problem å sparkle igjen når tingen skal ned igjen.

Ha en fin lørdag.
Linda.

Rosa sa...

Helleu, Tevanga:-D

Må le når jeg leser dine innlegg, altså;-) Jeg er jo ikke "der" i det hele tatt (her snakker vi målebånd, vater og you name it), men skjønner jo det må føles utrolig befriende og bare la det stå til:-D
(Nei, jeg kommer fortsatt ikke til å prøve meg på den varianten;-))

Det har blitt veldig dårlig med feiring foreløpig, 2 lusne øl på fredag... skammer meg!! :-D
Men jeg skal nok få tatt det igjen, frykt ei;-)

Håper du får en STRÅLENDE søndag, på denne siden av fjorden ser det veldig lovende ut:-)))

Klemmer i fleng, Rosa

gult hus i svingen sa...

Jepp, sånn sakl det være. Mannen min kommer alltid med vater og målebånd, jeg klasker opp:)Blir fornøyd hver gang jeg, godt nok:) Fine ting på hyllene dine:)

Fin søndag, klem fra Trine:)