En inn i skapet-opplevelse

Dette er en hyllest til mitt høyt elskede kjøkkenskap. Lenge hadde jeg siklet over slike vitrineskap på nett, og  spesielt de på nettsidene til Zanz og Linneas hage. Men høyt henger de, og dyre er de. Så skjer et under. Fotballgale Tevangamannen går hen og vinner stort på tipping. TIPPING!!!! For å gjøre en lang historie kort ble vi to studielån fattigere, og ett vitrineskap rikere. En kald desemberdag harket vi igang bilen og kjørte til Lillestrøm. Et mål var blinket ut, og hvis det så like fint ut i butikken som på nett, var det reservert for oss. Damen bak disken på Zanz var blid som ei lerke, og skapet var like nydelig som karamellene hun sendte med på kjøpet. Vi stappet skapet inn i bilen og kjørte med halvåpen bagasjeluke hele veien hjem til Fredrikstad. Hutre, det var kaldt inni bilen! Skapet ble umiddelbart buksert på plass, og passet akkurat så perfekt inn som jeg trodde.

  Det ble ikke så veldig vanskelig å fylle opp hyllene med kopper og kar. Hylleblonder måtte jeg også ha!

På stettefatet har jeg samlet alt småtteriet. Alt er stort sett arvet. Den fjonge damen er en forseggjort heklet eggevarmer, denne fikk jeg av mormors beste venninne. Det finnes en til, men den har visst forsvunnet inn i et av mammas overfylte kjøkkenskap. Den dukker kanskje opp med tid og stunder.. Froskekoppen er en barnekopp, mamma hadde denne da hun var liten. Høna er et eggeglass som må være feilvare.. Eggene passer ikke!

Jeg samler på Figgjos Clupea. Dekoren, fargene, formene, alt er perfekt med dette serviset.

Jeg får aldri nok av vakre bokser. Disse passet så fint sammen i fargene.

 

På toppen av skapet står et stort blikkfat, noen loppis-skåler i pressglass, en søt blomstrete boks kjøpt hos frøken Dianas salonger på Grünerløkka og en oransje lysestake i det tynneste glass kjøpt i Ebeltoft i sommer. Det viser seg at glasset på sistnevnte lysestake er så tynt at jeg ikke er sikker på om jeg tør å sette lys i den.. Stor veltefare! Jaja. Dekorativ er den ihvertfall.

Denne radioen har også havnet på toppen av skapet. Den virker faktisk, men tar stort sett inn noe som ligner på polsk. Jeg arvet den etter en gammeltante, håper hun fikk inn litt mer interessant stoff da den sto i hennes hus.

At skapet har dører som har slått seg, er mer shabby i malinga enn shabby chic skulle tilsi, har borebillehull og en veldig ubestemmelig farge på nært hold er meg revnende likegyldig. Jeg elsker skapet mitt! Kanskje en dag, hvis vi finner drømmehuset med stor D, skal vi vurdere å male det. Til da er vi godt fornøyd med det akkurat sånn som det er. En deilig skapning ;-)

Ps.. beklager gruggete bilder. Jeg liker høsten veldig godt, men angrer på at det ikke er så lett å ta gode bilder i høstmørket. Note to self: Dagslyset er en fin ting!!  

Pps.. Jeg må innrømme at jeg ble nødt til å bytte ut tre av gårsdagens gruggete høstmørke bilder med noen tatt i dagens strålende morgenlys. En gang perfeksjonist, alltid perfeksjonist.