Et lite kaffelag

Jeg som mange andre har vokst opp med kaffetradisjonen konstant rundt meg. Mamma og bestemor var hardbarka kaffekjerringer, og søsteren min ble likedan. Jeg syntes ikke kaffe var noe å rope hurra for, og bestemte meg tidlig for å heller bli tekjerring. Som sagt så gjort. Men så er det dette med prinsipper og det å bli eldre da. Ti år senere er ikke nødvendigvis det man tviholdt på som 18-åring like viktig... For jeg måtte tilslutt ærlig innrømme at kaffe lukter skikkelig godt. Og egentlig følte jeg meg litt utenfor denne kaffe-mafiaen. Så jeg startet forsiktig med cappuccino, og ble egentlig stuck der. Jaja. Tilvenning til svart kaffe pågår fremdeles.

Ole Gabriel elsker å ha kaffelag. Det betyr jo å få spise pepperkaker og drikke saft, og titt og ofte kommer han med forespørsel om vi kanskje kunne tenke oss å ha et aldri så lite kaffelag. I dag er det søndag, en sånn søndag med trist vær, ingen planer og intet annet valg enn å kose seg inne. Jeg liker! For min del startet dagen helt ypperlig, jeg fikk sove leeenge. Sto opp halv elleve, og åt lang frokost med aviser. Så ryddet vi bordet og annonserte kaffelag. Ole Gabriel gikk i taket av begeistring, og begynte å finne frem plasttallerkner og plastkopper. Da forklarte vi at det er søndag, og da skal vi dekke med fine kopper! Gutten ble rent andektig, og fulgte med med store øyne da bordet ble dekket. Han var helt med på notene, og var opptatt av at alt skulle være i orden, pappa skulle ha kaffe, mamma skulle ha te, og selv bestilte han saft.

Siste rest av julekakene

Og de smaker fremdeles godt!

Så nå har vi kost oss lenge og vel. I går kjøpte jeg blomster, det er virkelig lenge siden sist. Vi har fremdeles hvite julestjerner etter jula, og de fungerer jo forsåvidt bra, men forandring fryder. Krysantemum og voksblomster ble det denne gangen, søtt og rosa. Tevangamannen bemerket litt tørt at dette ble det rosa kaffebordet. Den rosa sangen. Men jeg tror han koste seg allikevel :-)

To hvileløse puter har endelig funnet sin permanente plass. Begge putene har jeg arvet etter bestemor, og nå gjør de en god jobb som hardt stolsete-oppmykere ved kjøkkenbordet. Hver pute passet perfekt til stolen de ble lagt på, og jeg er strålende fornøyd!




















Nå skal dessverre Tevangamannen snart på jobb, skulle ønske det var sånn at folk ikke ble syke eller skadet seg mellom fredag kl tre og mandag kl åtte, men det er nok litt mye forlangt. Ønsker alle som titter innom en fortsatt fin søndag, og en knakende kjekk ny uke!